5. jun, 2020

Storivilen, Lomseggjes store stolthet

Det finnes mange veier til Rom, sies det, og det gjelder også denne toppen. Men siden dette er den høyeste toppen på Lomseggje, hadde vi lyst til å ta den fra, nettopp Lom. Og for å få en mer tur ut av det, bestemte vi oss for å dele turen i to, ved å sette opp camp ved Smith-hytta på 1150 høydemeter. Det betydde full oppakning med ski, 750 høydemeter, 3,6 kilometer. Jeg kan med hånden på hjertet si at vi gjør ikke det igjen med med første ;-) Vi begynte å gå rett over halv syv fredag kveld, og var fremme ved hytta kvart over ni. Puuuuuhhhhhhh!!! Da var det bare å sette opp telt, lage middag og sove for neste dags tur.
 
Lørdag 30.5: Halv ni var vi avgårde. Vi skinte om kapp med solen, for denne toppen har vi snakket lenge om at vi vil ta. På 1200 høydemeter kom skiene på, så var det bare å tasse oppover Aukrustdalen til vi kom opp på ryggen. Da måtte vi av med skiene et par kilometer, men det var egentlig bare deilig. Lettgått terreng. Resten av turen gikk med ski, bortsett fra et lite stykke da vi nådde rundt 1700 høydemeter. Men for en behagelig skitur. Ingen overraskelser, bare jevnt og fint oppover. Vi brukte god tid, for været var så sinnsykt bra, og utsikten den samme.
 
Etter fire timer, 8 kilometer og 980 høydemeter, sto vi på toppen av Lomseggjes høyeste, Storivilen (2068). Lykken var til å ta på :-D 360 graders utsikt, Rondane, Dovrefjell, Reinheimen, Jostedalsbreen, Breheimen, Hurrungane og Jotunheimen. MAGISK! Har du ikke vært der, så må du ta deg en tur ;-) Vi ble sittende lenge, og bare nyte stillheten og utsikten. Det dukket opp en enslig skigåer, som hadde gått fra Bismo. Han skulle videre til Moldulhøe, og ned i dalen igjen derfra. Den og Hesthøe, blir en annen tur.
 
Vi brukte herlige to timer ned til campen igjen, og kunne kose oss med middag, te og kaffe ved teltet. En kald en ventet også på oss i snøen, som vi nøt godt og lenge med litt Vill melkesjokolade (ja, den heter det...). For en dag, og for en tur.
 
Etter en god natts søvn, bar det nedover til bilen igjen. Lykkelige over å ha kommet oss hele ned med tunge sekker, satte vi snuta hjemover til middaglaging og bursdagsfeiring for eldstedattera som ble 20 år på onsdag. En perfekt pinse 2020 <3
 
24 kilometer, 1780 høydemeter, 12 timer