23. apr, 2019

Påsken 2019 - Del 2

Frem og tilbake er like langt, heter det. Så nå er vi tilbake på Strind Gard og Lom. Hjem og hente barn, i alle fall to av dem. Eldstejenta måtte jobbe, så hun tar toget til Otta på torsdag, så henter vi henne der.

ONSDAG: Turen til Lom gikk knirkefritt, selv om dette var påskeutfartsdag nr. 1. Det hjalp jo at vi dro litt tidlig hjemmefra. Vi fikk igjen en varm velkomst da vi kom til Strind Gard. Det er alltid så koselig å komme dit. Trond og jeg dro på butikken etter vi hadde båret inn ting og tang, og handlet det vi trengte for fem dager. Hadde ikke planer om å bruke tid på butikken disse dagene. Da vi kom tilbake, kom Trond med en stor bunke herlige nylagde lefser. NAM! Vi heiv oss over dem med en gang. Og da skjønte vi også at vi hadde for lite smør for disse dagene. Så jeg kledde på meg, tok bena fatt og gikk inn til sentrum. Ante ikke hvor langt det var, men hadde satt på kilometertelleren. 3,15 km en vei. Akkurat passe. 6,3 km er en super kveldstur.

TORSDAG: Frokost, så dro Kamilla og jeg og hentet Renate. Toget skulle være inne rundt 11.30. Siden vi måtte inn til Otta, så bestemte vi at vi skulle ta en Lom-dag, og kikke litt rundt. Det vi ikke tenkte på, var at ALT, og da mener jeg ALT var stengt. Museer, verdens-beste-kanelsnurrer-butikk - Alias Bakeriet, suvenir-butikker osv. ... Så det ble ikke helt som vi hadde sett for oss. Middagen skulle vi ta på restaurant Amore, men å spise kl. 14.45, var litt vel tidlig. Så vi tok en kjøretur retning Strynefjellet. Vi fikk slått ihjel en time, så kl. 16, ble det pizza på Amore. Den var knallgod. Så dro vi hjem og slappet av, og spiste lefser til dessert.

FREDAG: Lom kommune hadde satt opp gratis buss til Sognefjellet denne påsken. Dette gjør de for å minske parkeringskaoset på fjellet. Biler som parkerer langs veien kan skape farlige situasjoner, og det er dette de ønsker å få bukt på. Problemet er at det dessverre ikke er mange som benytter seg av det. Men det ville vi, og sto klare rett utenfor Strind Gard kl. 09. Det var to andre på bussen, og rett etter vi gikk på, gikk det en mann til på ... med sykkel. Rett før vi kom til Leirdalen, stoppet vi. "Bussen koker", sa sjåføren. "Selvsagt", tenkte vi. Endelig skulle vi slippe å ta bilen, og bare nyte turen, så skjedde dette. Skulle denne dagen bli ødelagt? "Det var en rem som hadde hoppet av, så skal bare få på den", sa sjåføren. Vi pustet lettet ut. Ikke lenge etter, kjørte vi videre. 

Siden vi har med barn/ungdom som ikke er så veldig fan av ski og turer, tenkte jeg at det beste var at vi koste oss, enn at vi skulle gå langt. Så planen var å ta bussen til Sognefjellshytta, og gå en liten omvei til Krossbu, med stopp på et sted jeg hadde vært før, ved Falkeberget. Stedet lå rett før løypa går nedover Utledalen, med panoramautsikt utover denne dalen, Hurrungane, Fannaråken og Steindalsnosi. Et fantastisk sted, manror. Bussen stoppet på Sognefjellshytta, og herfra har vi aldri gått før. Spennende. Ca. 100 m i oppkjørte løyper, så svingte vi til høyre inn kvistet løype, retning Skogadalsbøen. Etter rundt en time var vi på plassen ved Falkeberget. Trond sto bare og måpte... For en utsikt. Utledalen snodde seg nedover, vill og vakker. Til høyre for dalen kunne vi se Stølsnostinden og såvidt Falketind. På venstre side lå Hurrungane i all sin prakt med Fannaråken og Steindalsnosi ved sin side. Bak oss hadde vi Hestbreapiggene i Breheimen, samt toppen av Store Smørstabbtind. Dette kunne ikke bli bedre. Og barna måtte innrømme at dette var flott. Endelig fikk vi vist frem heimen i det beste været. Sol og helt vindstille.

Primusen ble satt igang, og steking av pølser. I år slapp vi unna fryste lomper, og kakao som ble kald før vi begynte å drikke. Utrolig hvor godt helt alminnelige grillpølser smaker sånn ute. Gode og mette. Jentene ville prøve Jærvendukene, og da var det gjort. Det endte med at de sovnet i hver sin duk, etter maten. Herlig syn. De så ut som to larver der de lå. Eirik prøvde seg litt på aking, mens far lå og koste seg i solen. Jeg bare virret rundt og tok bilder, og kunne i ta øynene vekk fra den vidunderlige utsikten. For et land vi har! Det dukket opp et par ryper også, hvor det var mannen som gjerne ville vise seg frem. Fruen var veldig sky, og gjemte seg bak en stein. Flotte i vinterdrakten sin. Eirik la seg ned etterhvert han også, og sovnet jammen meg. Så her lå fire og sov, mens ei var litt mer rastløs og satt vel ned i tilsammen 10 minutter - av fire timer ;-) Jeg tuller ikke. Vi var på dette fantastiske stedet i 4 TIMER!

Siden vi hadde tatt bussen opp, trengte vi ikke å gå tilbake til utgangspunktet. Vi bare fortsatte stien ned mot Krossbu. Nedover hele veien, og litt knall og fall måtte til. Kamilla og jeg klarte å holde oss på bena. På Krossbu gikk vi på do, og kjøpte oss en drikke hver. De hadde laget til en sitteplass ute rundt en bålpanne, hvor det var supert å sitte. Halvannen time satt vi og koste oss, før bussen tok oss med tilbake til Strind Gard. For en dag. 

Hamburgere til middag, og lefser til dessert, var helt innafor.

LØRDAG: Vi troppet opp på Spiterstulen rundt kl. 11. De fleste som bodde der var ute på tur, så nå var det ganske stille. Og vi kunne si ordentlig hei til Bodil, verdens herligste hyttevert. Så gikk vi innover Visdalen. Været begynte bra, men da vi hadde funnet lunsjplassen, begynte det å skye over. Og da kom også vinden. Vi holdt ut en stund, så gikk vi tilbake til Spiterstulen, fire timer på tur. Kakao med krem og minimarsmallows til to, uten minimarsmallows til to og øl til far. Det skulle være påskerenn der i dag, og det skulle vi gjerne sett på. Men vi hadde planlagt kalkunsteik - som måtte stå inn i to-tre timer. Utrolig kjipt, for det rennet tror jeg hadde vært moro å fått oppleve... Neste år, kanskje.

Da vi kom hjem, kom Anne Jorunn med en tallerken med Rømmebrød. Disse har jeg smakt før, og de er vidunderlige. Kalkunsteik med ris og grønnsaker til middag. Veldig nam.

SØNDAG: Opp å lage brytebrød deig. Jeg gikk meg en liten tur til gapahuken, 200 høydemetere opp fra gården, mens deigen hevet seg. Jeg hadde helt glemt hvor bratt det var opp dit. Svetten rant, men fikk til belønning rennende friskt fjellvann da jeg kom opp. Snadder. Mens jeg var på tur, kom Trond på garden med en bunke til med nylagde lefser. Fy så godt! Så var det å pakke, og rundt halv ett var vi på vei hjem. Vi hørte på radioen at det var lange køer flere steder, blant annet ved Fåberg, Lillehammer. Så vi kjørte de bakveiene vi kunne, og slapp unna det meste av kø. Brukte kun en halv time lenger enn det vi pleide.

Dette har virkelig vært en perfekt påske. Glade barn, og avslapning DeLuxe. Og selvsagt masse frisk luft, og herlige fjell.