27. des, 2018

Juletur til Lom

Som mange andre i vårt langstrakte land, har vi barna annenhver jul. I år var det dessverre ikke vår tur, så da stakk vi til fjells. Dette har vi gjort et par ganger før, i håp om å få litt julestemning, deilige turer og ikke synes så synd på oss selv uten englene våre. Det ble Lom denne gangen, og Strind Gard. 

Det var søndag, lille julaften, og vi hadde pakket ferdig. Julaften med barna hadde vi hatt kvelden før. Full pakke med julemat, familie og selvsagt sølvguttene som sang julen inn på Spotify. Hjemmelagde medisterkaker til de som ikke var så begeistret for pinnekjøtt, kålrabistappe, poteter og rosenkål. Så gaver med høytlesing av til og fra lappene av barna, mens vi voksne drakk kaffe. Dessert tilslutt, bestående av hjemmelaget riskrem, dansk oppskrift og varm kirsebærsaus. Hermetisert frukt med krem til de som ønsket det. En vellyket dag og kveld, selv to dager før selveste dagen. Man må gjøre det beste ut av den situasjonen man er i, og det kan jeg si at vi hadde klart. Alle var fornøyde.

Tilbake til søndagen, lille julaften. Vi hadde pakket for tre overnattinger, men det så ut som vi skulle være borte i to uker. Med drikke, restemiddag for tre dager, dessert for to og et tonn krem (sånn nesten...), var vi klare for å reise noen timer nordover. Det var faktisk endel biler på veien, og da vi kom ved Gjøvik ble vi stående litt i kø. Folk var ute for siste innkjøp til julen. Etter det gikk det greit oppover. Mørket kom sigende på rett før Ringebu, og da vi kom til Lom lyste månen veien for oss. Herlig å komme tilbake. Det var minus 10 grader, men faktisk ikke så mye snø. Men det var nok til å holde på julestemningen. 

Vi svingte inn til Strind Gard, og bar all baggasje og mat inn på Fossebrus, hytta som skulle være hjemmet vårt denne julen. Vertskapet, Anne Jorunn og Trond, var i full gang med juleforberedelsene, så vi tenkte at vi kan hilse på de senere. Første restemiddag, medisterkaker, poteter og rødkål, ble varmet opp. Det smakte fortreffelig. Litt etter vi hadde spist, banket det på døra. Det var selveste bonden, Trond, som sto der og ønsket oss velkommen. Med seg hadde han en stor bunke med nylagde potetlomper/lefser som vi skulle få. Vi fikk en slik bunke da vi var der i påsken også, og jeg kan love dere om at de smakte godt. Det ble desserten vår denne kvelden. Vi planla turen for morgendagen, og grunnet mye vind og lite snø, landet vi på fottur opp til Lomseggje. Det er en topp man går til fra Lom sentrum. Natta!

Julaften: Kl. 09.00 var vi klare for tur. Vi hadde kjørt helt til vi ikke kom lenger, og parkert ved siden av noen postkasser. Med fare for at vi kanskje sto litt ulovlig, la vi en lapp i forruten på bilen med navn og telefonnummer. Og en liten hilsen: "Dersom vi står ulovlig, så ring. God jul!" Vi fulgte skiltet som viste Lomseggje 2,7 km. "Ikke langt i det hele tatt", sa vi lykkelige. Vi hadde ikke kommet langt før vi begynte å rote. Med snø på stien, og mange spor som førte opp til en mast, mistet vi stien vi skulle gått på. Vi endte med å gå i riktig retning oppover, men i mye snø og tett skog. Vi kan si at det gikk ikke veldig fort, men vi hadde jo hele dagen. Vi ramlet over stien etter en stund, og det var litt bedre å gå på den. Vi slapp unna skog og kratt, men det var bratt som fy. Og ikke så enkelt med snø og stedvis is. I løpet av denne turen satt vi rekord i å bevege oss sakte. 0,2 kilometer på en time... Jeg trodde jeg skulle daue av latter da jeg så det. Men vi hadde ikke sjangs til å gå fortere. Jo høyere vi kom, jo mer snø ble det. Og vi havnet i en isrenne som ble nesten umulig å forsere. Da vi begynte å kravle oppover siden, sa jeg bare stopp. "Dette er galskap, og det er ingen vits i å fortsette. Vi ser jo ingenting allikvel". Det hadde begynt å blåse endel, og snøen dalte. Tåken snek seg innover dalen, og sikten var ikke stor. 200 høydemeter fra toppen snudde vi. Da hadde vi nesten krabbet 600 høydemeter.

Jeg hadde grudd meg litt til nedturen, for det var så innmari bratt. Men jeg fant fort ut av hva som ble best. Ake! Nok snø, og bratt som fy, raste jeg nedover. "Juhuuuuuuuuuu!", ropte jeg som en liten unge. Dette var gøy. Selv da vi kom til stien akte jeg. 400 høydemeter med aking ga noen spor i form av en fem centimeter lang flenge bak i buksa, ømme rompeballer og støle armer. Men det var det verdt ;-) Vel nede ved masten igjen, spiste vi deilige Strind Gard-lefser og drakk te og kaffe. For en herlig og artig tur. Tilbake på hytta slappet vi litt av med radio og bok. Restemiddag nr. 2 ble varmet opp, bestående av pinnekjøtt, vossakorv, poteter og kålrotstappe. God jul!

Første juledag: Vinden hadde ult rundt hushjørnet i hele går kveld og natt. Kraftig vind. Og det synet som møtte oss på morgenen, var alt annet enn vinterstemning. 8 grader og den lille snøen som hadde vært, var borte. Vi brukte god tid til frokost og kos denne morgenen. Ikke noe særlig turvær, så vi bestemte oss for å kjøre en tur mot Sognefjellet. Overgangen var stengt, men vi hadde et håp om å komme oss så langt som til Leirdalen. Det gjorde vi.

Bilen parkerte vi på et utkikkspunkt, og så tasset vi oppover i motsatt retning av dalen. Ønsket var å få litt utsikt over de vakre fjellene rundt. Vinden tok tak i oss flere ganger, og vi var glade vi ikke var ute på noen langtur. 150 høydemeter fra veien sto vi på toppen, og skuet utover fjellene i Breheimen og Jotunheimen. Fantastisk! Skyene hang tungt, men solen trengte seg igjennom her og der. Storm i kastene nå. Vi klarte nesten ikke å holde oss på bena. Vel nede ved bilen igjen, etter å ha sklidd på den islagte veien, koste vi oss med te og kaffe inne i bilen, mens vi nøt utsikten. Vi planla nye turer der vi satt, blant annet til Dumhøe, som er en fin skitopp, sammen med Tverrbåttindane og Bukkehøe. Så får vi se hva vi får til. På vei tilbake svingte vi oppom Raubergstulen, som ligger ved foten av Galdhøpiggen, 1000 m.o.h. Et vakkert sted med vanvittig flott utsikt. 

Restemiddag nr. 3 besto i kveld av akkurat det samme som i går ;-) Igjen utrolig godt, men vi kan vel si at vi har fått dosen vår for pinnekjøtt denne julen. I dag klarte vi å spise riskrem til dessert også. Utrolig hvordan man går og er konstant mett i julen.

Andre juledag: Været var ikke noe særlig bedre i dag. Vinden hadde løyet litt, så jeg hadde lyst til å ta en liten tur før vi skulle kjøre hjem. Planen var at vi skulle gå på ski her oppe, men selv lenger oppe på fjellet var det lite snø. Litt skuffende, men vi får ta det igjen til neste år. Etter frokost kjørte vi opp til Raubergstulen, og gikk en liten runde der. Sur vind i dag og, selv om det var 5 grader. Merkelig vær. 

Vi pakket og vasket oss ut av hytta, og takket for oss til Trond og Anne Jorunn. Er nok ikke så lenge til vi kommer tilbake. Vi kjørte fra Lom i 6 grader og ingen snø. Jo mer vi nærmet oss Hafjell, jo mer snø ble det. Minus 4 grader og vinterstemning var det i "lavlandet", bare to timers kjøring fra Lom. Merkelige greier. Det var meldt veldig glatte veier på hele østlandet, så vi grudde oss litt til å kjøre om Gjøvik, og veien ned fra Lyngna. Heldigvis traff vi ikke på noen glatte veier, så turen hjem gikk smertefritt. Noen herlige julehyttedager har vi hatt, tross lite snø. Det tar vi bare igjen. Fortsatt god romjul til dere! Til lørdag kjører vi og barna til København for å feire nyttår med min søster og hennes familie. Det gleder vi oss masse til :-)