21. okt, 2018

Drømmetur i Rondane

Fem og et halvt år siden var Trond og jeg på vår aller første langtur med telt i Rondane. På den turen tok vi vår aller første 2000-topp, Vinjeronden. Denne helgen var planen å ta to nye topper, og det betydde at vi igjen måtte opp på Vinjeronden.

Nistepakken, nystekte grove horn med ost og skinke, er klar, og siste rest i bilen pakkes. Syklene henger bakpå, slik at vi kan sykle inn til Rondvassbu fra den store parkeringen ved Spranget. Jeg plukker opp Trond på togstasjonen i Lillestrøm rundt halv tolv, så bærer det nordover mot Otta. Rett før avkjøringen til Otta sentrum, går det en vei til høyre mot Mysusæter. Her stiger det fort med krappe svinger som snor seg oppover siden. Snart skimter vi fjellmassivet vi skal inn til. Det er virkelig en vakker inngang, dette. Fra Mysusæter svinger vi inn veien mot Spranget. Hyttene ligger som små perler langs veien. Skulle vi noen gang skaffe oss hytte, vil dette være et av førstevalgene. Fremme ved Spranget møter vi på mange biler. Mange danske biler. Da kommer jeg på at danskene har høstferie denne uken. Vi tenker at selvbetjeningshytta på Rondvassbu vil være ganske full. Det er hyggelig og et supert opplegg med DNT-hytter, men å sitte i et knøttlite oppholdsrom med 15-20 andre er vi ikke så gode på. Vi tenker ikke mer på det, setter oss på syklene og sykler innover.

Toppene vi skal opp på i morgen hilser pent på oss, og ønsker oss velkommen tilbake. Det er en deilig ettermiddag. Vindstille og varmt. Vi bruker god tid. Stopper og tar noen bilder, og sykler sakte, men sikkert mot hytta. Da vi går inn, ser vi kun et par fjellstøvler i gangen. Vi jubler litt inni oss, og da vi kommer inn sitter det en person ved bordet og leser. Jeg må innrømme at vi puster lettet ut. Vi kler av oss, og velger det samme rommet vi bodde i sist vi var der. Mannen som er der heter Peter, er dansk og bor på Eidsvoll. Veldig hyggelig. Vi skal begynne tidlig på turen i morgen, så vi er sikre på å klare hele runden uten å stresse. Derfor legger vi oss ganske tidlig. Kl. 23 våkner vi av at det kommer noen inn og igjen kl. 00.30. Litt i seneste laget, synes vi.

Etter litt av og på soving, våkner vi kl. 05.40. Da står vi liksågodt opp. Vi er i gang på turen vår ti over halv syv. Det begynte å snø litt sent i går kveld, og jeg var redd for at det skulle ødelegge turen vår i dag. Men det er så vidt det ligger et lag på bakken, kanskje 5 mm, så dette går bra. Da vi begynner å gå den bratte bakken opp fra Rondvassbu, er det bekmørkt. Himmelen er dekket med stjerner. Hodelyktene viser oss veien, og etter en halv time kan skru de av. Den hvite snøen lyser opp landskapet, og det er utrolig vakkert å gå her helt alene i skumringen. Det begynner å lysne i øst, og snart er himmelen og alle fjelltoppene helt bort til Jotunheimen farget rosa. Vi suger inn inntrykkene, og fortsetter videre til bandet mellom Vinjeronden og Storronden. Før vi kommer opp, ser vi en camper med hund, som har sovet i dalen. Vi hilser, og begynner på den bratte bakken opp til bandet. Det er utgangspunktet til begge toppene i dag.

Vi husker denne oppgangen som veldig bratt og slitsom, men kjenner nå at det ikke er så ille. Den gangen var vi helt ferske, og hadde aldri gått en sånn topp før, så det har vel mye med det å gjøre. Ca. 300 høydemeter senere står vi på Vinjeronden (2044). Moro å være oppe der igjen. Da vi var der forrige gang tenkte vi ikke et sekund på at det kunne være andre topper, bortsett fra Rondeslottet, vi kunne ta. Men siden vi følger listen til Morten og Julia Helgesen, ligger det en topp rett nord for Vinjeronden som vi skal ta i dag. Vinjeronden nord (2035). Med ny topp i boks, går vi lykkelige nedover mot bandet igjen. Været er overraskende bra, siden det var meldt mer skyer, 13 m/s og minus 7-9 grader. I stedet er det deilig sol, litt vind og kun minus 3-4. Kunne ikke vært bedre på denne årstiden. Vi setter oss i le for vinden, og koser oss med varmt drikke og litt mat før vi går siste delen ned.

Vi har grudd oss litt til å gå løs på neste bakke. Den er lang, ca. 400 høydemeter, og ganske bratt. Men som vanlig blir det ikke så ille som vi frykter. Sakte, men sikkert tar vi høydemeter for høydemeter. Null vind, og herlig temperatur. Og kropp og pust harmonerer bedre i dag enn sist vi var på tur. I dag har jeg null problemer, og det er så deilig å virkelig kunne nyte turen. Så er vi oppe på Storronden (2138). Denne toppen har vi siklet på i mange år, og endelig er vi der. Den tar oss virkelig godt imot. Helt vindstille, nyter vi den fantastiske utsikten. Alle toppene i Rondane, hele østsiden av 2000-topper i Jotunheimen, Gålåfjellet, Breheimen, Dovrefjell med blant annet Snøhetta, Sølenmassivet og Venabygdsfjellet for å nevne noe. Så vi har vært først på alle toppene i dag, og det er jo ganske kult. Vi drikker litt varmt og spiser litt Bixit sjokoladekjeks, før vi begynner på turen ned til Rondvassbu.

Nedgangen fra Storronden er lang og seig, men det går fort og greit. Og med panoramautsikt hele veien ned, blir dette en av de fineste nedgangene vi har hatt. Men vi er veldig glade for at vi ikke har gått opp denne veien. Tåken kommer og går på vei ned, noe som turen enda flottere. Vi vil ikke at turen skal være slutt, men etter å ha vært på tur i ni timer og et kvarter, er vi godt fornøyde. Rett før kl. 16 tasser vi inn på hytta. Vi har bestemt oss for å dra hjem etter turen, tildels siden vi kommer såpass tidlig ned igjen, tildels for at hytta er full og tildels fordi det er meldt snø og regn i morgen. Etter middag og en kjapp pakking, sitter vi på syklene kl. 17 på vei til bilen. Vi klarer ikke helt å forstå hvor flott dagen har vært. Smilet kan ikke bli bredere der vi sykler og snuser inn restene av den flotte dagen.