22. apr, 2018

En natt i hengekøye

Mens vindene herjer, og snøen føyker på fjellet, bestemmer vi oss for å ta en natt i skogen i stedet for å dra på skitur. Det angrer vi ikke et sekund på.

Vi pakker fort fredag ettermiddag. Det tar ikke mer enn ca. en halv time å gå dit vi skal overnatte, så vi trenger ikke å stresse. Jeg lager pinnebrøddeig som vi skal grille sammen med grillpølser, og vi tar med litt godt drikke og sjokolade. Det er tross alt fredag. 16.00 kjører vi avgårde, og syv minutter senere kjører vi inn på parkeringen. Deilig for en gang skyld å ikke kjøre så langt. I nedre del av skogen er det fortsatt litt snø, så vi snubler oss oppover med tunge sekker. 19 kilo tippet de i dag. Blir litt trim også da ;-) Etterhvert forsvinner snøen mer og mer, og vanndammene tar over. Vi er så smarte at vi tok på oss gummistøvler, og det skal vise seg å være veldig lurt. Jeg synker ned til leggene i en vannkulp, og et annet sted må vi nesten vade over en myr. Det er dette som er utfordringen nå om våren. Etter enda litt baksing i snøen, kommer vi frem til Vanakleiva.

Været er ikke helt sånn som vi har ventet oss, eller som YR har meldt, men vi setter opp teltet, henger opp hengekøya og ordner resten som må ordnes til en overnatting. Så er det å få igang et bål. Vi finner masse kvist og kvast vi kan bruke. Pølser med pinnebrøddeig surret rundt, grilles. Det er nammenam. Så kommer første regndråpe. NEIIIIIIIII!!!! Det var i alle fall ikke meldt! Jeg pakker sammen hengekøya, så den ikke skal bli våt. Vi avventer litt for å se om det kommer mer, og til vår store glede, gir det seg bare etter noen titalls dråper. Skyene forsvinner, og solen skinner gjennom trærne fra skyfri himmel. Hengekøya henges opp igjen, og vi nyter det flotte været. Skyene skaper en fantastisk horistont, som kan ligne på en lang fjellkjede. Etter hvert som solen går ned, farges skyene rosa. Månene dukker opp, og de første stjernene dukker opp. Vi klarer å holde fyr på bålet i fem timer, før vi finner ut at vi kanskje skal gå å legge oss. Klokken nærmer seg halv tolv på kvelden. Det er lenge siden vi har kunnet sitte så lenge ute, og vi nyter det fullt ut. 

Å komme seg opp i hengekøya med Jærvenduk og sovepose, er ganske interessant. Og nå har det blitt bekmørkt. Jeg klundrer litt, men etter å ha funnet ut hvordan det gjøres enklest, så er det faktisk ikke så vanskelig. Får bare håpe jeg ikke må opp igjen på natten å tisse ;-) Det ønsket går "rett åt skogen" allerede kl. 00.33. Da er det bare å slite seg ut av Jærvenduk, sovepose og køye. Men det er vakkert ute. Millioner av stjerner dukker opp over tretoppene, og det er det som også er så kult med å ligge i hengekøye. Stjernene kan du kikke på når som helst. Jeg kommer meg opp i køya igjen etter litt om og men, og prøver å sove litt. Kl. 01.35 må jeg opp og tisse... IGJEN!!!!! Er det mulig! Litt cider og masse vann har satt sine spor, skjønner jeg. Og det hjelper vel ikke at jeg fryser litt. Etter det sover jeg litt av og på til rundt 04.30. Da begynner kulda virkelig å ta tak. Jeg vet jeg har en ledig plass i teltet, dersom det blir for ille, men med en setning fra Trond, "du kommer nok snikende inn til meg i løpet av natten" i hodet fra kvelden før, biter jeg tennene sammen. En smule sta da. Men når sant skal sies lå jeg utrolig godt. Jeg har fryst værre før, så jeg holder ut. Og jeg får se en nydelig soloppgang, som farger hele horisonten oransje.

Søvnen kommer og går litt til rett før syv, og da hører jeg glidlåsen i teltet. "God morgen", kvitrer jeg langt nede i posen. Jeg får et morgen-nuss. "Vi må få tak i en slik til deg også", sier jeg til han. Vi pakker oss inn i Jærvenduken, og nyter morgensolen med en kopp kaffe og te. Så spiser vi frokost. Kl. 9 kommer de første turgåerne for å skrive seg inn i boka, et hyggelig eldre par, som vi skravler litt med. En time senere kommer det et par til som vi skravler lenge med. Veldig hyggelige de også. I mellom slagene pakker vi sammen campen. Etter at det siste paret går, begir vi oss nedover til bilen. Dette er noe vi skal gjøre mer av. Og noe jeg kan anbefale på det sterkeste.