27. mar, 2018

Påske 1: Lom og omegn

Påsken er godt i gang, og vi har allerede fått noen dager kos i fjellet. Her er første del.

LØRDAG kommer vi til Lom rundt 14.00. Solen skinner, og de snødekte fjellene lyser imot oss. Vi svinger nok en gang inn på den koselig fjellgarden Strind Gard. Trond kommer oss i møte, og viser oss der vi skal bo, en leilighet som ligger under hovedhuset. Akkurat det vi trenger av herlig luksus. Strøm, vann og kjøkken for matlaging. Dette blir bra. Vi pakker ut, og slapper litt av, før vi kler på oss for å finne et sted å ake. Vi går ut på jordet ved siden av fjøset, og begynner å lage i stand en bakke. Kamilla tar første omgang, så fortsetter jeg etterpå. Vi bruker akematten, og den blir superfin ganske fort. Det er varmt og deilig. Vi aker en stund, før vi går inn igjen for å spise hjemmelaget pizza. Kl. 21.30 går Kamilla og jeg ut igjen, og aker litt med hodelykt. Halvmånen lyser opp landskapet, og vi kan se alt rundt oss. Vidunderlig vakkert. Vi er ute i nesten en time, før vi går inn igjen. En god start på vår miniferie.

SØNDAG kjører vi til nok et kjent sted, Soleggen. Kun fire uker siden sist vi var der. Denne gangen har vi bestemt oss for å gå på bena oppover i fjellet, og ha med oss rumpeakebrett og akematten. Å gå på bena i et slikt vinterlandskap faller visst ikke helt i god jord hos noen. Vi ble målt opp og ned av noen hyttefolk som skulle oppover, og en av dem spør meg til og med om "Dere har vel med ski..." Joda, vi har jo det, men ville gå på bena i dag. Midt mellom Soleggen og Sålell finner vi en perfekt topp vi kan ake ned. Bratt og uten steiner. Rumpeakebrettet blir brukt flittig av meg og barna. Trond suser nedover med matten, og jeg må innrømme at jeg synes det går litt fort for at jeg tør å prøve. Det sitter skikkelig langt inne å sette meg på den matten, men etter mye om og men og endel kommentarer som "Pyse!", så gjør jeg det. Kan jo ikke gå ned derfra med stempelet "PYSE!" he he... Jeg suser nedover, og da er det gjort. "En gang til ", roper jeg høyt som en liten unge. Det var veldig moro.

Vi aker hele veien ned, der vi kan, til bilen, og er meget godt fornøyd med dagen i deilig vær og vakre omgivelser. Hadde det ikke vært for vinden i dag, så hadde dagen vært perfekt. Vel hjemme slapper vi litt av, og koser oss med kalkunstek til middag. Etterpå går vi ut og aker litt i en vindstille og deilig kveld. Herlig slutt på dagen.

MANDAG er det meldt skyfri himmel og så og si vindstille. Dette gjør at vi pakker sekken med primus, pølser og godt drikke, og kjører til Leirdalen. I dag skal vi gå på ski. Været vi kjører fra er himmelsk, uten en sky og helt vindstille. Været vi kommer til er dessverre ikke det som ble spådd. Skyene henger tungt over dalen, og endel av toppene gjemmer seg i litt tåke. Uansett er det sinnsykt vakkert her. Vi tar på oss skiene og begynner å tasse innover mot Leirvassbu. Det blåser i alle fall ikke, så vi blir fort varme. Vi ser en topp foran oss, og bestemmer at der vil vi stoppe for lunsj. Det viser seg at rett bak den toppen, ligger Leirvassbu. Nydelig ligger den der i snøen omringet av titalls 2000-topper.

Vi finner et bart platå, hvor vi setter opp primusen og gjør klart for å steke pølser. Da begynner det å blåse. Er det mulig! Det som jeg hadde sett for meg skulle bli en koselig rast i påskesol og med de beste folka, ble heller en kald opplevelse, med de beste folka. Lompene er iskalde, nærmere bestemt halvfryste, kakaoen blir kald omtrent med en gang den røres ut. Hendene blir iskalde etter bare to sekunder uten votter. Rasten blir, forståelig nok, kort, vi pakker fort og begir oss tilbake til bilen. På tilbakeveien gir vinden seg litt, og været letter en del. Toppene rundt oss viser seg frem i all sin prakt, og det er noe av det vakreste jeg har sett. "Her er vi ikke ferdige", sier Trond og jeg i munnen på hverandre.

Til middag denne mandagen skal vi ha påske-taco. Veldig godt. Etter vi har spist, setter vi i gang et spill med Monopol. Vi sitter i to timer før vi må gi oss, på grunn av legging. Men vi lar det ligge til tirsdag, så vi kan fortsette før vi drar hjem. Utrolig moro, og jeg kan vel si at jeg ligger ikke VELDIG godt an...

TIRSDAG fortsetter spillet. Verten Trond kommer ned til oss med nystekte lefser, noe som er en utrolig hyggelig overraskelse. Og de er gode!!!! Virkelig nydelige er de. Det er Kamilla som vinner Monopol tilslutt, etter at vi må avslutte spillet for å spise frokost å tenke på hjemveien. Det er trist at denne miniferien er slutt, men vi har hatt det supert her på Strind Gard og i Jotunheimen. Om to dager kjører Trond og jeg tilbake igjen, til Spiterstulen, og skal gå til Urdadalen og ligge i telt der. Fortsatt god påske!