25. feb, 2018

Andre forsøk, Kvitingskjølen

Med sol hele veien, kjører vi fornøyde E6 nordover, med Lom som mål. Vi har leid hytte i Lom på Strind Gard, noe vi også har blitt tipset av Mari Wedum i Visit Jotunheimen om. Fossebrus, en kjempekoselig hytte, med strøm, vann, eget soverom og dusj/wc. Tacoen lages og nytes, og vi pakker sekkene for turen neste dag. Skal begynne tidlig.

Vi er spente på turen, så ingen av oss sover så godt. Kvart på seks spretter vi opp, spiser frokost, koker vann og pakker resten. Ti på syv er vi på vei mot Soleggen. Denne ganger ser vi alt rundt oss der vi svinger oss opp fjellveien. Humøret er en smule bedre enn sist vi kjørte opp her i tåka. Vi parkerer, og er i gang ti over syv. Været er nydelig og vinden er fraværende. Dette kan ikke bli bedre. Det er ca. 4 km til Sålell, hvor turen oppover mot toppene begynner. Vi ser at det er ikke altfor mye snø rundt omkring, men litt bedre enn sist. Ved Sålell følger vi noen spor et stykke mot Veslkjølen. Blir litt sikksakk-gåing. Fellene til Trond har begynt å gli av, og etterhvert henger de bare og slenger. Så de er det bare å ta av. Da har vi 800 høydemetere igjen til toppen. Godt det ikke er så himla bratt der, men uansett, jeg tar av meg hatten for den mannen. Vi tar første lunsjpause vest for Veslkjølen, og blir enige om at dersom vi ikke kommer på noen topp i dag, så får i alle fall en herlig fjelltur om ikke annet. Med far uten feller, og mor som fersk randoneer, så går ikke denne oppfarten fort. Men vi koser oss, og det er det vi synes er viktigst. Vi gidder ikke å stresse. Det gjør vi aldri. Fjelltur er en nytelse, og det å se på landskapet rundt. Det som slår oss her oppe er den utrolige utsikten. Vi ser veldig mye av Jotunheimen, hele Rondane, Snøhetta og Dovre, Lomseggje og Storivilen og Hestbreapiggane i Breheimen. Det er bare helt fantastisk. 

Vi går videre. Må forsere endel steiner, før vi kommer inn på snøen igjen. Kvart over to er vi oppe på Nørdre Kvitingskjølen (2025), og vi er overlykkelig for å ha kommet opp. Å øve seg og trene med Randoneeski og støvler kan jeg anbefale, noe jeg IKKE har gjort, for jeg var totalt utslitt. Har kun hatt de på en gang, og da gikk vi bare opp til Sålell og tilbake igjen, 4 km og 300 høydemetere en vei. Her snakker vi ca. 12 km og 1100 høydemetere, så kanskje i lengste laget for første ordentlig tur. Men jeg holder ut. Trond må ta av skiene de siste 200 høydemeterne. Da går det ikke å gå uten feller lengre. Vi treffer på tre personer som går i fast takt forbi oss og mot neste topp. De har nok planer om å gå hele runden. Vi diskuterer litt om vi skal ta neste topp også, og begynner såvidt å gå mot den. Men blir enige om å snu. Vi skal tross alt ned igjen.

Trond tasser nedover, og jeg gjør i stand ski og støvler for nedkjøring. Dette er ganske uvant. For det første er det fem år siden jeg sto på slalåm, og det var i preparert bakke. Her skal jeg stå nedover mer lignende en totalt upreparert kulebakke, med løssnø og is om hverandre. Se for dere store marengstopper som ligger strødd overalt. For det andre har jeg aldri hatt så brede ski, så det blir også en utfordring. For det tredje må jeg svinge meg mellom steiner som stikker opp her og der. Så dette går ikke fort, men innimellom får jeg til noe som kan ligne kul slalåm, før jeg må bråstoppe for ett eller annet. Kl. 16.00 stopper vi igjen vest for Veslkjølen, og koser oss med lunsj nr. 2. Så herlig. Solen skinner, og den varmer godt der vi sitter og nyter utsikten til Norges høyeste fjell, Galdhøpiggen med sine tilhørende topper. For en dag. Dette fortjener vi etter siste bomtur, blir vi enige om. Herlig. Rundt 17.00 er vi nede ved Sålell. Da møter vi på de tre fortsatt i fast takt, nå på vei nedover mot Soleggen. Flinke folk. 

Rett før kl. 18 er vi nede ved bilen, veldig slitne, men veldig fornøyde. Perfekt til det siste. Ca. 24 km, 1100 høydemetere og ben som bare beveger seg fordi de må. Gleden av å komme tilbake til en varm hytte, nyte en kald brus og ferdigpizza, er meget stor. Har klart å pådra meg et litt stygt gnagsår på den ene lilletåa, så det må stelles pent med. Resten av kvelden sitter vi pal i hver vår stol, og orker ikke stort. Perfekt avslutning på en flott dag.

Etter å ha levert nøkkel, og skravlet litt med utleievertene Anne Jorunn og Trond som driver Strind Gard, utrolig hyggelig folk, setter vi snuta hjemover. Og det sammen med resten av ferieNorge. Rett etter Hafjell stopper det opp. Ved Swix-butikken ved Fåberg, svinger vi av, og kjører bakveien til Lillehammer. Videre kjører vi østsiden av Mjøsa til Moelv, kjører over brua mot Lillehammer igjen, og fortsetter mot Gjøvik. Ved Lunner og Roa møter vi på kø igjen, og tar optimistisk av mot Gardermoen. På vei ut på E6 igjen, møter vi på kø igjen. Da svinger vi av mot Jessheim og kjører bakveien hele veien til Lillestrøm. Igjen møter vi på kø, men det løsner med en gang. Seks timer hjem. Hipp hurra for vinterferie trafikken ;-)