25. sep, 2017

Solfylt topptur

Skal, skal ikke... Igjen sitter jeg hjemme og kaster terninger. Det er meldt tåke i heimen hele lørdag, men vi vil så gjerne dra allikevel. Jeg skal hente Trond rundt ett, og kl. 12.15 bestemmer jeg meg. Jo, vi drar! Og det skal vi ikke angre på...

Spiterstulen er målet denne gangen. Vi kommer frem rundt halv syv på kvelden, betaler bom, tar på oss sekkene og tasser innover i Visdalen. Egentlig hadde vi tenkt å gå opp til Galdhøpiggen i morgen, men værmeldingen har meldt bare tåke hele dagen. Så da tar vi plan B, Leirhøe nord, Spiterhøe og Spiterhøe nordøst. Det er tre topper vi ikke har. Vi fikk også vite at grunnet nysnø, er det flere som har måttet snu før toppen av Galdhøpiggen, og det er vi ikke interessert i. Vi må forte oss å finne teltplass før det blir for mørkt. Det gjør vi, og da teltet er ferdig satt opp, nyter vi deilige pizzarester varmet på primusen. Tåka legger seg tett rundt oss, så vi legger oss inn i teltet. Rett før vi skal sove, ser jeg at det har blitt stjerneklart. Blir en kald natt.

Litt over åtte legger vi i vei. Været er helt fantastisk, ikke en sky å se. Vi går litt lenger enn vi skal, og må gå en stund i kratt og kjerr før vi kommer inn på rett sti. Den fører oss bratt oppover fjellsiden langs en bekk, og opp en rygg. På rundt 1600 høydemetere begynner snøen. Denne nysnøen som har kommet tidligere i uka. Helt håpløst å gå i, steiner og snø om hverandre. Umulig å se hvordan underlaget er under snøen. Dette får vi virkelig føle på opp til den første toppen. Ikke nok med at vi bommer på der vi skal svinge av, og er på vei opp til en helt annen topp (som vi skal ta neste sommer), så vi må ned igjen et stykke før vi må opp igjen. På tide med kaffe, toddy og sjokoladekjeks. Sola varmer oss der vi sitter og nyter alt, fjellene, den knallblå himmelen og varm drikke i kroppen. Endelig er været med oss. Etter at vi tar av oss endel klær, går vi videre. Og det er nå moroa begynner. Jo høyere vi kommer, jo mer snø. På vanlig føre hadde de 300 høydemeterne gått unna på 30 minutter. Nå bruker vi over en time opp, med vassing i snø til knærne mesteparten av veien. Vi er helt utslitte da vi kommer frem til første topp, Leirhøe nord (2077). Blir godt med lunsj nå. Trond ordner med Real og jeg knipser bilder. Det er ganske artig å se at vi står midt mellom de to høyeste toppene i Norge, Galdhøpiggen og Glittertind. For en dag.

Etter lunsj, begir vi oss videre til de neste toppene. Det er like ille å gå nedover i den snøen, om ikke værre. Umulig å se hvor vi setter bena, og plutselig står vi med snø til lårene. Vi sklir på steiner som ligger under snøen, og jeg detter forover etter at jeg setter fast benet mellom to steiner. Slår skulderen litt, men det er bare å børste av seg snøen og fortsette. De andre toppene er bedre å gå opp på, så i løpet av en og en halv time er vi oppe på topp to, Spiterhøe (2033) og tre, Spiterhøe nordøst (2009), og tilbake på topp to. Her blir det lunsj nr. 2, og vi sitter en stund. Det er vindstille og deilig varmt. Utsikten er fantastisk herfra. Tiden er inne til tilbaketuren. Siden det var så fint å gå opp hit, tenker vi at det vil gå bra nedover og, men igjen tar vi feil. Løse steiner og snø gjør nedturen vanskelig. Igjen tryner jeg så lang jeg er med hodet først, to ganger til og med. Merkes på kropp og bein denne turen. For å unngå mest mulig snø, går vi ned i skaret vi fulgte ved siden av på vei opp. Her er det bratt, men vi slipper iallefall snøen. Halv syv på kvelden kommer vi til teltet, slitne, men veldig fornøyde. Tre nye topper på lista, i det flotteste været vi har hatt i år. Faktisk har vi hatt mer sol denne dagen enn hele fjellferien vår. Sier litt ;-) Middagen smaker godt, og det gjør også ølen og cideren vi har med til lørdagskos. Temperaturen detter fort, og vi forbereder oss på nok en kald natt. Men så feil skal vi ta. I løpet av kvelden skyer det over, det blir godt og varmt. 

For å få litt søndag hjemme, våkner vi kl. 06 i dag. Vi lager kaffe og te, og spiser frokost. Kvart på åtte er vi klare til å gå til bilen. Det begynner å klarne opp, og solen titter frem gjennom skyene. Da vi sitter i bilen på vei mot Lom stuper det noe stort fra oven og rett foran bilen. En stooooooor Kongeørn vinker oss farvel for denne gang. En kul avslutning på helgen  :-)