13. aug, 2017

Alle gode ting er tre

I februar prøvde vi, men måtte gi oss etter en topp grunnet altfor lang anmarsj og altfor lite snø. I mai prøvde vi igjen, men måtte gi tapt for snøslusj. Tredje forsøk nå i helgen, og denne gangen gikk det. 

Fredag går som vanlig. Hente gubben, kjøre til Fagernes, over Valdresflye, til Hindsæter fjellcamp, parkere, gå nesten 6 km, finne teltplass, spise middag som i kveld består av spareribsrester med tzatziki og fullkornris... Nammenam!!!!, spille Yatzy, pusse tenner og sove. Været er greit, men det blåser endel.

Lørdag våkner vi 06.30. Så frokost, koke vann og pakke sekk og rumpetaske. Kvart over åtte er vi på vei. Målet vårt denne gangen er fem topper vi som sagt har prøvd å ta før. Aust-Stornubben Øst (2020), Aust-Stornubben (2049), Vesl-Stornubben (2055), Stornubben (2174) og Austre Nautgardstind (2194). Været er bra, men det blåser endel. Da vi ser på kartet, og ser opp til fjellene, blir vi plutselig usikre på hvilken vei vi skal gå opp. Vi har ikke tenkt å ta denne turen igjen med det første, så det er greit at vi får med oss alle toppene vi skal. Så for å være helt sikker, begir vi oss opp til tre topper vi overhodet ikke hadde trengt å gå opp på, men det finner vi ikke ut før vi sitter der, og tror vi er på første 2000-topp. Snakk om brødhuer! 1879 er den første toppen, og først da skjønner vi hvor feil vi har tatt. Det skal sies at på vei opp ser vi en flokk med reinsdyr nede på Hindflyin, syv dyr. Flotte! Neste topp vi kommer opp på er heller ikke den første 2000-toppen, og heller ikke den tredje. Er det mulig. Vi bruker opp et par timer på dette rotet, så endelig etter nesten fire timer med pauser, står vi på første topp, Aust-Stornubben Øst. Yes, da er den i boks. Neste mål ser vi rett foran oss, og etter 12 minutter står vi på toppen av Aust-Stornubben. Nr. 2 i boks. Der møter vi et annet par som har kommet opp fra Storkroken (andre siden av fjellet i Visdalen). Vi skjønner at de også er ute etter flest mulig topper, og sender de ned til den vi kommer fra. De blir glade for at vi forteller om den. 

Da er neste mål for øye. Vesl-Stornubben er et artig, rødt fjell som ligger i skaret mellom Aust-Stornubben og Stornubben. Vi kommer oss ned til foten, og setter oss i le for vinden. Sulten begynner å gnage, og det er på høy tid å ta en skikkelig lunsj. Vi spiser endel kjeks til forrett, og tar en Real Turmat som hovedmat. Det er godt å fylle på varme og energi. Luften er ikke varm nok til å ta altfor lang pause, så etter en halv time er vi på vei til topp nr. 3. 20 minutter senere står vi på toppen. Dette går jo strålende. Nest siste topp, Stornubben rager over 100 høydemetere over den vi står på nå, men det er en enkel og fin stigning, og etter bare 25 minutter, står vi jammen på topp nr. 4. Her går det unna. Tåka har tettet seg rundt toppene i fjellheimen, så vi ser dessverre ikke så mye. Her treffer vi igjen paret vi traff på topp nr. 2. De skal ikke videre, og går tilbake samme vei. Vi skal videre til siste topp, Austre Nautgardstind. Veien videre går et stykke ned, før vi skal slakt opp igjen. Vi velger å følge ryggen langs et stup istedet for å rote nede i steinuren, for denne oppstigningen er rett og slett litt kjedelig. I alle fall nå som det ikke er noen utsikt. Etter 40 minutter cirka, står vi på femte og siste topp. Tåka har virkelig pakket seg rundt oss. Det er artig å se hvor fort den siger inn over oss. Vi møter en hyggelig fyr, Magnus, som kommer fra Nautgardstinden. Han skal videre der vi kommer fra. Siden vi allerede har vært på Nautgardstinden, jeg to ganger, bruker vi heller siste rest av ettermiddagen og tidlig kveld på å komme oss ned til teltet. Det viser seg å bli en lang og sei tur i bare steinur. Men tror du ikke vi treffer på enda en reinsdyrflokk. 11 dyr denne gangen. Det er bare så utrolig flott å se disse dyrene. Rundt halv syv på kvelden er vi tilbake. Kroppen er sliten, beina er mørbanket. En tilsynelatende enkel tur, men lang og seig.

Det er godt å hive seg inn i teltet. Vi ligger rett ut et lite øyeblikk før vi skifter klær, og begynner med å koke vann til middagen. Vinden har tatt seg opp, og det begynner å regne litt. Det slapp vi i alle fall unna på turen. Ingen mulighet til å sitte ute denne kvelden heller, men det gjør heller ingenting, for vi merker godt at vi har vært over ti timer i vind ;-) Etter middag tar vi et slag Yatzy, men det tar ikke lang tid før vi ligger og slumrer begge to. Da er det jo bare å si natta.

Søndag morgen våkner vi til nydelig sol. Natten har vært kald, og selvom solen steker, viser ikke gradene mer enn ni grader klokken ti. Men for en flott avslutning. Og vi får pakket alt tørt. Rundt ett er vi tilbake i bilen, og vi kjører over Valdresflye og til Fagernes. Videre stopper vi på Valdres Gjestegård - IGJEN - for å nyte deres stekte aure. Den er bare så sinnsyk god, og den perfekte slutt på denne helgen.