2. jul, 2017

Opp er topp

Jeg gir meg enda over... Nok en fantastisk helg i fjellet, denne gangen i Rondane. To 2000-topper, en veldig enkel og fin, og en ganske luftig. Utfordringen tok vi med et stort takk 😉

E6 strakaste vegen, til Mysusæter og Spranget. Vi har kun gått inn til Rondvassbu fra Mysusæter på vinteren, så det er spennende å se hvordan det er der om sommeren. Og blir ikke skuffet. Langtifra. Vi betaler en bom på 20 kr, og begynner oppstigningen til Spranget. Denne delen har vi gått på ski, så litt rart å kjøre her. Men fy så vakkert. Frodig og grønt. Hytte her? JA, TAKK!!! Vi snor oss oppover, og gleder oss til det som straks venter oss. Høye majestetiske topper velter mot oss. Det er dette vi forelsket oss i på vinteren, og det er, om mulig, enda vakrere nå. Grønne flater mot det karrige landskapet. Vi svinger inn på parkeringsplassen på Spranget, og regner med at vi skal betale for parkeringen. Neida. Ingenting. Hvor vi andre steder må betale 100 kr døgnet, blir dette en positiv overraskelse. Bilen parkeres, sykler og sekk gjøres klare, fjellstøvler snøres... Vi er klare! Veien inn til Rondvassbu er egentlig ikke noen tung sykkeltur, men med nesten 20 kg på ryggen og tungtrådd sykkel, er det faktisk denne turen som blir den tyngste denne helgen. Helt utrolig!!!! 45 minutter, vondt i ryggen og helt utslitt. Vi skal på Finn og skaffe oss sykkelvogn. Punktum.

Syklene parkeres, og vi beveger oss i retning Dørålseter. Vi går rundt 45 minutter, og nesten 200 høydemetere opp i høyden mot Veslesmeden, og jeg kan si en ting. Det er IKKE lett å finne teltplass i høyden i Rondane. Stein, stein og atter stein. Og der det er litt mose, er det stein under. Men vi finner en plass tilslutt, med fantastisk utsikt mot Rondvassbu, og fjellene bak. Kvelden er herlig, og vi gleder oss bare til topptur neste dag.

Vi er i gang kl. 07 lørdag morgen. Været er helt fantastisk, og det er ikke et menneske å se. Snart ser vi skiltet som viser Veslesmeden. Her begynner virkelig oppturen. Høydemeterne spises, og det knipses vilt i kameraene. Jeg får til og med reddet en øyenstikker fra snøen. Litt kjølig vind kommer innimellom, men den forsvinner etterhvert. Og så dukker den opp. Toppen av Veslesmeden (2015) nikker mot oss. Velkommen, tror vi den sier ;-) Ikke langt igjen nå. To og en halv time brukte vi fra teltet, så klokken er jo ikke mer enn halv ti. Vi koser oss en stund på toppen, mens vi ser på neste mål. Egentlig hadde vi tenkt å ta tre topper, men bestemte oss der og da at Trolltinden sparer vi til en annen tur. Neste topp skal tas, og vi må ned 200 høydemetere igjen før vi kan begi oss på neste opptur. Og jeg kan love dere at den bød på endel mere utfordringer enn første topp. På første hindring ser vi noen klatretaurester som henger igjen, og skjønner at vi må finne en annen vei opp. Så vi sniker oss ut til venstre, og ballanserer på en hylle til vi kommer til et sted det er greiere å klatre opp. Dette er moro. Vi har jo vært på et par klatreturer før, men dette er det råeste vi har gjort til nå. En time av de nesten to vi bruker opp går med på klatring. Og for en glede da vi når toppen av Storsmeden (2016). Vi blir sittende der i nesten to timer. Av folk møter vi en fyr på vei ned da vi går opp, og på toppen kommer det etterhvert et par. En litt eldre fyr kommer også opp, og han skal visst videre til Trolltinden, hvis han får tid.

For en gang skyld har vi tiden på vår side. Vi er glade for at vi valgte å ta Trolltinden som egen tur en annen gang, og gleder oss over å få litt tid nede ved teltet. Det er jo også litt av gleden av å være i fjellet. Nedturen fra Storsmeden er tung. Masse løse stein, og vanskelig å gå. Vel nede går vi bortover et månelanskap av en dal. Utrolig dette landskapet i Rondane. Karrig og steinete. En elv dukker snart opp, og vi kan endelig fylle på vannflaskene igjen. Det er alltid en utfordring på toppturer, og få i seg nok vann. Etter å ha gått ut av stien for å sikte oss inn på teltet, ser vi til vår store overraskelse at vi faktisk klarer å sikte oss rett inn på plassen. Det blir highfive og klapp på skulderen, og noen godord om hvor flinke vi er ;-) hehe. Så lang kveld ved teltet er det lenge siden vi har hatt, og det er herlig. Vi ligger rett ut i lyngen, og nyter både en øl og cola og sjokolade og kaffe og te og loveheart... Livet er rett og slett best ute!

Vi våkner rundt kl. 07 i dag, og stresser ikke akkurat med å komme avgårde. Det har regnet litt i løpet av natten, så teltet er vått. Vi ordner i stand til frokost ute, og tåken henger tungt over heimen denne morgenen. Vi kler på oss alt vi har, for det er litt kjølig. Men ute skal vi sitte. Dette skal nytes til siste stund. Så er det på tide å vende snuten hjem. Vi går den første bakken opp fra Rondvassbu med syklene, og hele turen tilbake til bilen går unna på 25 minutter. Nå gleder vi oss masse til sommerferien hvor fire uker skal nytes i diverse fjellheimer.