5. jun, 2017

Luftig tindeklatring

Vi prøvde oss på denne toppen i fjor, men ble stoppet av tykk tåke. På lørdag prøvde vi igjen.

Pinsen er her, og det betyr FJELLTUR og overnatting i telt. Jippi! Og denne gangen skal vi komme opp på en 2000-topp. Jeg legger planene for helgen. Kjøre til Hindsæter fjellcamp på fredag, gå oppover mot Stornubbene, finne en camp, ta Stornubbene og Austre Nautgardstind på lørdag, pakke camp søndag morgen og dra til p-plassen Vargbakkane ved Gjendesheim, gå innover Leirungsdalen, finne en camp, ta Høgdebrotet og Tjønnholstind, pakke camp mandag og kjøre hjem. Heftig helg, med mye innhold. Og dette krever at været er sånn nogenlunde med oss. Da vi kjører oppover på fredag, blir vi enige om å stoppe på Vargbakkane for å sjekke været en siste gang. Det er bra vi gjør. Søndagen har gått fra å være den fineste dagen til å bli en grå dag med regn, tåke og snø i høyden. Vi forandrer planene våre der og da, og parkerer bilen. Stornubbene får bli en annen gang. Nå konsentrerer vi oss om Tjønnholstinden.

Det som er litt kjipt med fjellet så tidlig i sesongen, er at de fleste stiene i området er fulle av vann og gjørme. Det er ingen unntak her, men vi er så gira på å komme oss innover Leirungsdalen at vi bare vasser på. Vi forserer to elver, uten å tenke noe mer på det, før vi finner campen for helgen. Flott sted ved foten av Steinflybakkan. Så er det å sette opp teltet, lage middag, drikke kaffe og te, spille yatzy, og alt det som hører med. Så, natta!

06.30 ringer klokken, og vi er klare for langtur. Jeg steker brødboller til frokost, koker opp vann til termosen og pakker sekken med det vi trenger til en lang dag i høyden. Kl. 08 går vi. Solen prøver å trenge seg igjennom tåken, og den klarer det etterhvert. Det morsomste er at da vi kommer opp og ser mot de fjellene vi egentlig skulle gått i dag, så ligger det skyer over hele. Vi tok det rette valget. Vi benytter oss av alle vannkildene vi finner, så vi slipper å bruke av det dyrebare vannet i flaskene. Erfaring viser at det ikke er noe vann i høyden, så det er lurt å spare. Høydemeterene går unna. Og snart ser vi Tjønnholstinden som ligger der som en majestet mot den blå himmelen. Første målet er Høgdebrotet (2226), som vi var på i fjor, men i tett, tett tåke. Denne gangen kommer vi opp i finvær, og kan nyte den fantastiske utsikten. Vi setter oss på en topp nord for Høgdebrotet, og spiser dagens første lunsj. Istedet for brødmat, prøver vi oss på Real turmat. Vi deler en nå, og sparer siste til neste lunsj. Masse energi til de neste toppene. 

Så er vi i gang. Traversen begynner bred, men smalner jo høyere vi kommer. Vi sniker oss opp på første nye topp, Tjønnholstinden NØ (2180), før vi fortsetter videre. Nå begynner moroa. Klyvingen blir tøffere og tøffere, og eggen blir smalere og smalere. Vi tar tiden til hjelp. Ingen vits i å haste avgårde her. Da kan det fort gå galt. Neste topp er tatt, Steinflytinden (2318). Denne kreves det endel klyving til for å komme opp. Neste og siste del er ganske utfordrende. Her velger Trond å legge igjen sekken. Vi må klyve igjennom en sprekk som nok ikke er bredere enn mellom 50-100 cm, og tre meter lang. Artig! Etter mye skliing og krabbing, kommer vi endelig opp på hovedtoppen, Tjønnholstinden (2331), Gjendealpenes nest høyeste topp. Tåken kommer og går. Men etterhvert forsvinner den for godt. Hele fjellheimen åpenbarer seg. Tinde på tinde viser seg fra sitt beste. Som en rad av hvite tenner. Helt vidunderlig. Vi sitter her en god stund før vi begir oss på tilbaketuren. Klokken har allerede rukket å bli 16. Tilbake på Høgdebrotet, tar vi dagens andre lunsj, med sjokolade til dessert. Energien stiger igjen, og vi er klare for tilbaketuren. For en dag. Vindstille, noe som er ganske unikt oppe i høyden. Sol og til tider varme. Kl. 21 er vi tilbake ved teltet. 13 timer. En velfortjent øl og cider sprettes mens vi venter på middagen. Skal si at alt smakte fortreffelig. Vi blir sittende ute til litt over 23. En nydelig kveld.

Søndag våkner vi til det været som var meldt, tåke og regn. Vi stresser ikke denne morgenen. Nystekte brødboller blir fortært, og vi begynner så smått å pakke. Siden det er meldt dårlig vær hele dagen, bestemmer vi oss for å pakke for å reise hjem. Ingen vits i å finne en ny camp bare for å ligge å se på regnet og tåken. Dere husker at jeg skrev om de to elvene vi måtte over før vi fant teltplassen? Disse må vi over nå også, selvsagt, og i løpet av de to nettene vi har vært her, har de steget med rundt 40 cm. Våren og snøsmelting er herlig :-) Men vi finner et annet sted å gå over den ene, fordi vi ikke kunne gå over der vi kom. Og skoene blir passe bløte over den andre elven. Men det går nå bra. Vi skal tross alt hjem. Og siden det er søndag vet vi at Valdres Gjestegård serverer stekt aure. Og det blir en perfekt slutt på en perfekt pinsehelg og tur.