31. mai, 2017

På tokt i tretoppene

Dette har vi aldri gjort før. Forventningene er sånn midt på tre, for vi aner jo ikke hva som venter oss. En natt i en trehytte. Trond og jeg fikk denne overnattingen i bryllupsgave av Elin og Rune, forloveren min og samboeren. Jeg har lest om det, og der skryter de det opp i skyene. Vi får nå se...

Klokken ett tirsdag, plukker jeg opp Trond på jobben, og så bærer det av sted retning Hamar. Det er bra beskrivelse vi har fått, og etter noen mil i ingenmannsland, kan vi parkere på parkeringsplassen. Herfra går det en merket sti innover i skogen, og plutselig står vi foran vidunderet. Ti meter opp i luften, festet til fire solide furutrær, ligger Furuhytta. Vi møter den ene av vertene, Ann Mari, en meget hyggelig og imøtekommende dame. Så er det bare å klatre opp i det ukjente.

En helt annen verden dukker opp idet vi trår det siste trinnet. Skuldrene senkes, hverdagen er med ett borte. Dette er kult. Og det er enda mer fantastisk enn vi har forventet. Fuglebrettene ligger på rad og rekke, og hytte med veranda er utrolig forseggjort. Vi går inn, og her er alt du trenger for et behagelig opphold. Gasskomfyr, kjøleskap, vedovn, service, bestikk og mange kanner med vann. Langs veggen nede er det to benker fulle av fluffy puter, og et bord i midten. Oppe på hemsen er det to store madrasser. Og overalt er det vinduer. Fuglebok og kikkert er selvsagt også på plass, og det tar ikke lange stunden før vi er godt inne i fugleverdenen. På under to timer klarer vi å identifisere 12 forskjellige fuglearter: Grønnsisik (herr og fru), bokfink (herr og fru), granmeis, dompap (herr og fru), spettmeis, nøtteskrike, flaggspett, orrhane og kjøttmeis. Fem ekorn hopper også rundt omkring, så det er absolutt ikke kjedelig. Det blir en sen kveld, iallefall for meg nysgjerrig som jeg er. 

Klokken 03.40 våkner vi av at vi må en tur nedenunder. Trøtte tasser vi opp igjen, og Trond sovner med en gang. Jeg klarer ikke, for nå har fugler og ekorn begynt å livne til igjen. Orrhanene kurrer på myra, og flaggspetten hakker i treet rett utenfor. Et herlig liv. Nøtteskriken viser seg igjen, bare et sekund. Den er umulig å ta et bilde av. Jeg har aldri sett den fuglen før, og jeg er meget overrasket over hvor stor den er. På størrelse med en skjære. Rundt kl. 07, klarer jeg å slumre inn litt, og står opp igjen rundt halv ti. Dette må være den første turen vi ikke har gjort annet enn å ligge vannrett og nyte naturen. Den eneste trimmen har vært opp og ned til doen. Ganske vidunderlig å prøve det også. 

Rett over kl. 14, kommer det en journalist og fotograf fra Hamar arbeiderblad som skal lage en liten reportasje. Da kommer også vår andre vert, Frode, som er like hyggelig og imøtekommende som Ann Mari. Flotte folk. Journalisten spør, og vi forteller. Ikke værst å bli kjendiser i Hamar-distriktet ;-) 

Men alt i alt, har dette vært et sinnsykt kult og avslappende døgn. Det er absolutt ikke siste gangen vi kommer til å gjøre dette. Supert konsept. I ett med naturen. Så tusen takk igjen, Elin og Rune, for at vi fikk muligheten til å oppdage og prøve ut dette.