21. mai, 2017

Telthelg til fjells

ENDELIG begynner sesongen for fotturer. Denne dagen har vi fotfjellfolk ventet lenge på. Ski er kult det altså, men vi trives nå best med skikkelige fjellstøvler på bena. Målet var å erobre alle Stornubbene og Austre Nautgardstinden i Jotunheimen. Vi tok med oss ski, sånn i tilfellet, men så til vår store glede at snøen var ganske fraværende... Så skiene ble værende på bilen. Var det lurt?

Vi kjører til Fagernes og Valdresflye denne fredagen. Lenge siden vi har kjørt her, og det var deilig for en gangs skyld og ikke skulle betale 11 bomringer for å komme til fjells. Været er nydelig, og det er over 20 grader i Fagernes. Vi svinger inn mot Valdresflye, og det tar ikke lang tid før vi skimter de høye flotte fjellene rundt Bygdin. Vi gleder oss til å ligge i telt igjen, uten å fryse av oss rumpestumpen. Høgdebrotet og Tjønnholstinden, Besshøe og Besseggen... Alle de flotte toppene ønsker oss velkommen tilbake. Deilig å være her igjen. Vi kjører forbi Gjendesheim og Bessheim, og kjører inn ved Hindvangen Fjellcamp. Der får vi lov å sette fra oss bilen, uten kostnad. Det er ingen sti tegnet inn på kartet vårt. Litt rart, for det er en flott sti som snor seg oppover mot Hindjuvet. Vi var her på ski i februar, og vet at det er en bru lenger oppe vi kan komme over elven på. Så følger vi en ganske dårlig sti videre, som etterhvert blir borte under snøen. Vi blir enige om å bare følge elven oppover, for ifølge kartet skal den slutte litt lenger oppe. Etter to og en halv time, og nesten 600 høydemetere, bestemmer vi oss for å finne en teltplass. Elven fortsetter videre oppover til venstre i fjellet, og det er da det går opp for oss at vi faktisk er på feil side av elven. Å krysse dette monsteret er ikke mulig, ikke her vi er nå iallefall. Vi finner det tørreste stedet til å sette opp teltet, og blir enige om at vi tar elvproblemet i morgen. Middag og en cider fortæres, før vi tar kvelden. Med ikke altfor mange teltplassvalg, blir vi liggende ved siden av den frådende elven, så fruen i teltet klarer ikke å sove. Håpløst.

Kl. 03.45 må vi begge ut å tinkelinke, og det synet som møter oss er helt fantastisk. Soloppgangen er i gang, og hele himmelen er oransje. Nydelig. Siden jeg verken har sovet eller kommer til å sove, så er jeg klar for å dra på tur nå. Der er ikke min kjære helt enig i, gitt. Skjønner ikke det. Med den soloppgangen må det jo bli en fin dag. Tre timer senere våkner Trond. Endelig. Dette har vært en lang natt. Tåken henger tungt over heimen denne morgenen, så det viser seg at YR hadde rett, dessverre. Ja, ja. Vi spiser frokost, og pakker sekken for topptur. Vi er fortsatt klar for det, og går optimistiske videre oppover langs elven, som blir mer og mer frådende. Nå blir vi møtt av snøhinder også. Du vet, sånn snø som rekker deg til låret, og som har vannslush i bånn. Det blir store omveier for å unngå disse hindrene. Jo mer vi beveger oss oppover, jo mer går det opp for oss at topptur blir det ikke noe av. For det første ser vi ingenting, og vi vil bruke all vår tid til å komme oss gjennom denne ørkenen av råtten snø og vann, før vi i det hele tatt kommer oss bort til foten av første topp. Og da vil vi være gjennomvåte fra lårene og ned. Ski hadde heller ikke fungert noe særlig, da vi hadde sunket med dem og. Selv uten tåke hadde ikke denne turen blitt noe. Så vi gir opp, og tasser litt slukøret tilbake til teltet. 

Men turen er så absolutt ikke over. På tilbaketuren blir vi enige om at vi pakker sammen campen, går ned til bilen, og kjører til en parkeringsplass rett før Valdresflye. Det gjør vi lurt i. På veien ned, følger tåken etter oss. Først rundt 1300 meter blir det klart. Fremme ved parkeringsplassen, finner vi en teltplass ikke langt fra bilen. Dette er et sted vi kjenner, og herfra kan vi se, på en klar dag, Rasletind, Høgdebrotet, Kvassryggen, Bukkehåmåren, Knutshøe, Besshøe og Besseggen. I dag ser vi litt av Knutshøe, og nedre del av Besseggen. Men en deilig plass, og vi er fortsatt ute og i fjellet. Etter en liten lunsj, går vi en liten ettermiddagstur oppover Knutshøe. Denne ryggen er kjent som "Besseggens tøffe lillebror", og allerede ved første del, skjønner vi hvorfor. Stien går bratt oppover, og et sted er det lagt opp et tau du kan holde deg i, dersom du ikke vil prøve litt egenklatring. Vi går for det siste, og kommer oss opp dette hinderet. Stien fortsetter på en smal hylle som kan føles ganske luftig, før vi kommer opp på ryggen. Det tar ikke lang tid før vi kan se ned på Gjende. Deilig å være i høyden. Vi rekker opp til 1300 m.o.h, før tåken stopper oss. Toppen av Knutshøe (1517 m.o.h) ser vi ikke. Vi nyter utsikten litt, før vi går ned igjen. Vi er sjeleglade for at vi gjorde som vi gjorde, for der vi var ligger tåka så tykk at vi ikke hadde hatt noen glede av å være der. Her har vi iallefall litt å se på. Og å følge med på hvordan tåka forandrer seg hele tiden, er ganske fasinerende. Middag, Yatzy og cider er lørdagskosen, og det blir en tidlig kveld. Denne natten sover jeg godt. Våkner et par ganger, men sovner igjen. 

I dag våkner vi til enda tykkere tåke, og regn. Vi koser oss så innmari, at vi vil ikke hjem, men vi vet jo at vi må. Etterhvert ser vi ingenting, ikke bilen som står fem meter unna engang, og det er stikkordet fra fjellet som sier "Kom dere hjem". Vi pakker sammen, i tørrvær heldigvis, og kjører hjemover. Middagen spiser vi på Sakura sushi. Selvom turen overhodet i ble som planlagt, fikk vi to netter i telt, og gått over 18 km. Neste gang skal vi holde oss på riktig side av elven, så vi får de toppene som vi hadde tenkt. Og det nye teltet fikk vi virkelig testet denne helgen, og er det mest fantastiske teltet vi noen gang har sovet i. Utsikten er formidabel, plassen er stor, og vi kan ligge inne i teltet og fortsatt føle det som at vi ligger ute. Dette blir teltet vi skal ha med på vår lange sommertur. Ha en fortsatt god søndag.

PS! Dyr vi så i helgen: Elg, et dusin ryper, rypeunger, rådyr, emu???? faktisk, falk.