22. apr, 2017

Tre årstider på en halvtime

Med kursen sørover i dag, skal vi erobre nok en fylkestopp, Vestfolds høyeste, Skibergfjell (632). Vi skal innom fire fylker, inkl. den vi bor i, og det er ganske kult når dette går unna på under 1,5 time. Motorvei hele veien, bortsett fra de siste ca. to km, som tar oss med opp i høyden. 

Vi kjører til Oslo, og kjører E18 retning Kristiansand. Følger denne til vi kommer til Vestfold, og kan svinge av til høyre mot Eidsfoss. Etter en stund kjører vi inn der det er skiltet til Skibergfjell. Her er det egentlig betaling av bomvei, 80 kr, men da jeg skal finne giroen som vi må fylle ut, er det ingenting der. Jeg ringer et nummer jeg finner oppi postkassen, som viser seg å være en helt vanlig turist som oss. Så han skjønner ikke så mye av det jeg babler om, før jeg nevner bomvei og giro. Ja, ja. Han sa vi bare skulle kjøre videre, for da han var der for nesten to uker siden, var det sinnsykt mye snø på veien oppover. Vi kjører, og kommer til det stedet han måtte stoppe pga. snø, men heldigvis hadde det smeltet masse siden da. Litt lenger opp møter vi på en hyggelig eldre mann, som viser seg å være han som eier veien. Han forteller at han ikke har lagt noen giro for betaling enda, siden veien ikke er kjørbar helt opp. Vi takker pent, og kjører videre så langt vi kommer. Utrolig hvor mye snø som ligger stedvis.

Vi parkerer, og begynner å gå oppover veien. Snøen er kompakt og fin å gå på. Men vi begynner å skjønne hvorfor det koster å komme seg helt opp til stien. Å gå sånn oppover på en grusvei, er ikke særlig givende. Nå har vi ikke noe valg, men neste gang blir det bilen helt opp. Fremme ved skiltet, Skibergfjell 632 m.o.h 2,3 km. Dette blir den fjerde fylkestoppen vår, og dette er absolutt den korteste inngangen til nå. Stien slynger seg fint oppover, og det er innimellom endel snø. Også denne er fin å gå oppå. Været er deilig, og vi nyter stillheten og varmen. Høydemeterne forsvinner fort, og det tar ikke lang tid før vi ser toppen vi skal til. Stien er godt merket innimellom, men hadde det ikke vært for fotsporene i snøen, kunne vi lett gått oss litt bort. Men det er jo det som også er litt kos, og kunne gå til en slik topp, helt alene. Og da må man benytte seg av utenfor-sesong-tiden. Også er det jo litt moro å prøve ut turkunnskapene sine, og skjerpe sansene. Fra bilen og opp, er det ca. fire km. Vi bruker rett over en time. Herlig tur, som er fantastisk barnevennlig. Og den utsikten vi blir belønnet med, er ubeskrivelig. Til venstre for selve toppen, er det en utkikkstopp verdt å få med seg. Vi ser helt til havet, og er det klart, skal du kunne se Ferder fyr. Det gjorde ikke vi, men tenkte ikke så veldig mye over det, der vi skuet utover det flotte landskapet. Så går vi til selve toppen, og der har vi, gjennom trærne vel og merke, flott utsikt til Lifjellene, Gaustatoppen, Blefjell og Norefjell. Mulig andre steder også, men nydelig var det iallefall. 

Vi setter oss ned på benken med turbøker som signeres, matpakker og varm drikke. Vinden tar godt tak i oss her oppe, men vi har nok tøy på oss, så det blåser vi bare bort. Kaffe og te glir ned og varmer kroppene. Hit skal vi tilbake, det er sikkert. Når snøen er borte kan man gå en runde her på 8 km, og vi liker best å gå runder. Så det skal sjekkes ut. Plutselig mens vi sitter i solen og koser oss, detter det noen hvite greier fra himmelen. Vi ser ut som spørsmålstegn begge to, men skjønner fort at det er hagl. Så i løpet av en halvtime, opplever vi vinter, vår og deilig sommervarme. Fantastisk herlig dette været i landet vårt. 

Etter en fotoseanse og lang matpause, begir vi oss nedover. Jeg har altfor mye tøy på, og må stoppe og ta av meg. Plutselig er det sommer igjen. Vi tasser videre, og igjen hagler det litt. Nede ved begynnelsen av stien, går også stillongsen, som har vært deilig å ha til nå. Veldig fornøyde går vi grusveien ned til bilen, og er lykkelige over å ha funnet en så fin topp såpass nærme. Nok en fylkestopp er erobret. Smilet henger på hele veien gjennom Vestfold, Buskerud, Oslo og til slutt Akershus. Sakura Sushi på Strømmen blir igjen besøkt for middag, men denne gangen tar vi med maten hjem. 

Kan virkelig anbefale denne toppen og turen på det varmeste. Og denne kan absolutt alle gå. Ønsker dere en fortsatt fin lørdag og helg :-)

PS! På Wikipedia står det at det er egentlig Vestfjellet litt nord for Skibergfjell som er høyeste punkt på 634 m. På skiltet på toppen av Skibergfjell står det at denne toppen er høyest. Hva skal man tro?? Men når du først er der oppe, så er det like greit å ta med begge to ;-)