17. apr, 2017

Påskekos i Norges eldste nasjonalpark

Familiepåskeferien er endelig her. Bilen er pakket, les; overlesset, skiene er spent fast og vi er klare for hyttekos på fjellet. Skal bli deilig å gå litt på ski... trodde vi...

Skyene henger tungt da vi svinger ut på veien, retning nye eventyr. Vi er på vei til hytta Trond og jeg var på i julen i fjor, som ligger i Rondane. Ringebu dukker opp, hvor vi kjøper de siste tingene vi trenger, rumpeakebrett og sånn. "Nå kommer vi snart opp til vinteren", sier jeg optimistisk. Der tok jeg feil... Eller, det er litt snø på Venabygdsfjellet, men langt fra det vi er vant til. Ingen brøytekanter, snøfrie veier, skiløyper som går over busk og kvast, ja, et trist syn. Og med tåka i tillegg er det jo ikke noe å skryte av akkurat. Vel fremme ved hytta, kommer nok en overraskelse. Det er faktisk ikke snø her. Noen flekker her og der noen steder er det jo, men ellers ingenting. Skipåsken må legges på hylla, og fjellstøvler må brukes istedet. Helt greit. Hytta er varm og koselig påskepyntet. Det blir jegergryte til middag i dag, og etterpå går vi tur til Sohlbergs plass for å ta bilder. Endelig skal Trond og jeg få vise frem de flotte fjellene her, i tåka... Typisk! Vi får håpe på bedre dager.

SKJÆRTORSDAG
Det begynner å snø kvelden før, og i løpet av natten har det jammen kommet rundt 10 cm. Det er fortsatt ikke noe særlig skiføre, så vi snører på oss fjellstøvlene og tasser oppover veien mot fjellene bak hytta. Jeg har dessverre pådratt meg forkjølelse, smittet av en mann i familien (skal ikke nevne navn... T  R  O  N  D), så form og pust er ikke på topp. Det er ikke været heller. I dag ser vi absolutt ingenting. Men vi drar nå med oss rumpeakebrettene i håp om å få en kul nedfart. Det viser seg å ikke bli så enkelt som vi tror. Eirik har et kulere brett enn oss, så han får det til LITT mer enn oss. Uansett får vi en deilig tur ut. Det snør ganske tett, og det er rundt null grader. Etter fire timer på tur, går vi tilbake til hytta og spiser matpakken. Jeg lager kakao UTEN krem (for den hadde jeg selvsagt glemt), og barna (ungdommen) spiser kvikklunsj til dessert. Jentene finner ut at de vil lage snølykter av snøballer. Det blir heller ikke så enkelt. Jeg hjelper til, men alt raser bare hele tiden. Håpløst. Kamilla ferdigstiller den største lykten med glans, mens Renate og jeg plundrer med hver vår. Renate får sin til etterhvert, mens jeg gir opp tilslutt. Nesten ferdig, så raser hele den ene veggen... Isj! Taco til middag i dag, og igjen som i går, trasker vi ned til Sohlbergs plass for dagens bilder. Denne kvelden ser vi nesten ikke vannet engang. Resten av kvelden koser vi oss med å lese, og spille spill.

LANGFREDAG
Ifølge YR skal denne dagen bli bra, og det stemmer. Vi våkner til deilig sol og blå himmel. Det er bare litt kaldere, noen minusgrader. Vi kjører til Venabygdsfjellet i håp om at vi kan parkere på en av plassene langs veien (som vi så vi kunne da vi kjørte oppover på onsdagen), og gå på topptur til Muen (1424). Men her har det kommet masse snø. Brøytekantene er over en halv meter, og det blir umulig å sette fra seg bilen der vi tenkte. Ikke er det noe bra vær der oppe heller. Så vi snur og kjører tilbake til sola, og en plass som heter Straumbu. Her følger vi en sti mot Bjørnhollia, som etter rundt 2 km, bare blir borte. Det gjorde den sist Trond og jeg gikk her også. Det er heldigvis ikke mye snø, så vi lager en egen sti opp til en topp hvor vi får den mest fantastiske utsikten. Det føles som at vi kan ta på de flotte fjellene i Rondane. Endelig får vi vist frem det vi har snakket om så lenge. Vi lager oss en fin lunsjplass, hvor vi spiser matpakken vår. Igjen koser barna (ungdommen) seg med kvikk lunsj. Solen steker, og vinden er fraværende. En fantastisk dag. Noen bildeseanser må til, og etter en god stund pakker vi sammen og beveger oss nedover igjen. Rundt fire timer i dag også. På hytta blir vi sittende ute i sola. Noen leser, noen leker, og noen bare slapper av. Kakao med krem blir selvsagt laget, og etterhvert gjør vi klar middagen, som skal nytes ute i dag. Grillpølser ;-) Jeg er ikke så veldig glad i pølser, men Trond får fart på utegrillen, og da smaker pølsene bedre. Vidunderlig, faktisk! På kvelden går vi igjen ned til Sohlbergs plass for bilder, og endelig får vi tatt de perfekte bildene. Rundt ti timer har vi vært ute i dag. Herlig!

PÅSKEAFTEN
Forkjølelsen sitter godt i nå. Kroppen er vond, hodet er tett og nesa renner konstant. Men tur skal det bli. Vi bestemmer oss for å sette oss i bilen å kjøre til Dovre. Været er nydelig, minus 5-6 grader, og vi vil vise Snøhetta til barna. Da vi kjører inn i Dovre kommune, ser vi en stor fugl som svever rett over oss. Jeg ser fort hva det er. Den majestetiske kongeørnen. For en velkomst. Da vi kommer til Hjerkinn, kjører vi litt lenger nordover. Vi vil inn i et fylke til, når vi først er her, nemlig Sør-Trøndelag. Første gang for barna (ungdommen), og litt moro da. Knipse litt bilder, og tilbake for å gå opp til Tverrfjellet, eller Snøhetta utsiktspunkt som det også heter. Som vanlig blåser det litt her. Tror ikke jeg har vært en eneste gang i Dovre uten at det ikke har blåst. Men det er sol, og da vi kommer opp, har vi en fantastisk utsikt til de høyeste fjelltoppene i Dovre. Snøhetta med sine fire topper, Stortoppen (2286), Midttoppen (2278), Hettpiggen (2261) og Vesttoppen (2253). Trond, Eirik og jeg går opp på en litt høyere topp, og her ser jeg jammen Høgronden og Midtronden i Rondane mellom to fjell. 1250 moh står vi og nyter utsikten over høyfjell-landskapet. På veien tilbake til hytta, stopper vi langs veien, og spiser matpakken vår til utsikten av Høgrondens østside. Den er bratt og vill. Da vi kommer hjem, er det igjen kakao med krem, og Trond gjemmer påskeegg i skogen bak hytta. Dette er en tradisjon vi har gjort i fire år nå, og som barna (ungdommen) elsker. Da er det bare å begynne å lete. Kamilla fant et egg først, men det var ikke hennes. Så i år, ble det Renate som fant sitt først. Gleden er stor da alle sitter rundt bordet og kan kose seg med noen biter før middag. Lammestek med poteter og grønnsaker har vi til middag i dag. Veldig godt. Nammmmmmm... Som de forestående kveldene tasser vi for siste gang denne turen, ned til Sohlbergs plass. Fantastiske bilder i kveld også. 

1. PÅSKEDAG
Været er igjen ikke noe særlig, så det er helt greit at vi må hjem, nesten iallefall. Skulle gjerne vært her en uke til. Vi spiser frokost, og pakker sammen alt i bilen, og setter nesa hjemover igjen. Sammen med resten av Norge, føles det som. Rett før Lillehammer begynner det å gå tregt. Og vi hører på radioen at det allerede har begynt å tette seg på alle hovedveiene fra fjellene. Vi bestemmer oss for å kjøre om Gjøvik og Nittedal, og det gjør vi klokt i. Nesten ingen biler, og jevn flyt.

Denne påsken har vært veldig deilig. Det har ikke blitt noen toppturer eller lange skiturer, men vi har vært ute i deilig natur, beveget oss masse, og virkelig bare kost oss. Familiehygge på sitt beste. Og barna (ungdommen) gleder seg til vi kommer tilbake til setra til sommeren, etter at de så hvor fint det var rundt der. Det gleder oss gamle, veit du ;-) Fortsatt god 2. påskedag.

PS! Forkjølelsen sitter i enda... Sukk...