15. jan, 2017

Årets første teltur 2017

Godt nytt år alle sammen! Da har vi vært på tur igjen. Og som jeg har sagt før, alt går ikke alltid helt etter planen. Bare les her...

Kl. 05.45 lørdag, suser vi avgårde mot Venabygdsfjellet. Det er så og si ingen andre biler på veien, så det går raskt nordover. Vi skal gå på ski fra Spidsbergseter denne gangen. Soloppgangen følger oss der vi tasser innover på fjellskiene, med store sekker på ryggen. Foreløpig er det bare oss i fjellet. Vi blir tatt igjen av løypemaskinen, som forærer oss med flotte nypreparerte spor. Det er vindstille, og været kunne ikke vært bedre. Vi smiler bredt der vi sklir fremover i snøen. Etter to timer dukker de massive fjellene i Rondane opp rett foran oss. Vi ser fort på hverandre. "Her vil vi bo", roper Trond, og jeg nikker ivrig. Så vi går litt opp i lia, hvor vi får panoramautsikt mot det vakre fjell-landskapet. Yr har meldt opptil 8-9 m/s, men foreløpig er det stille. Mens vi setter opp teltet, fyker en tanke gjennom hodet mitt. Vi er på vei til å sette opp teltet akkurat der vinden kommer til å slå til mest. Jeg vifter tanken fort bort, for utsikten er jo så knall. Ja, ja. En annen ting jeg har merket, er at jeg har litt lite klær på meg. Det går greit så lenge vi går, men så fort vi stopper begynner jeg å småfryse med en gang. Vi setter opp teltet, og tar en liten varmehvil inne. Det har begynt å blåse litt, og jeg er litt bekymret for mangel av klær. Jeg finner frem en tynn dunjakke jeg tar under softshelljakken min, og tar på meg en ekstra ullongs. Problem løst!

Etter hvilen er det ut igjen, og vi går opp på en topp bak teltplassen. Vel oppe, åpenbarer den flotteste utsikten vi har hatt på lenge. Vi har 360 graders utsikt til fjell, fjell og atter fjell. Vi nyter det en god stund, men vinden øker kraftig nå, så vi skli ned igjen, og blir tvunget inn i teltet, rundt kl. 14. Kipt. Det er minus 12-13 grader, og vinden har nå økt til rundt 11-13 m/s. "Vi får bare være her til vinden har gitt seg litt", sier jeg optimistisk. Teltet har vi gravd ned så vinden blåser bare over. Prøvde å lage en levegg, men snøen datt bare fra hverandre. 

Kl. 17 lager vi oss middag. Deilig Kylling Karri og Lapskaus (Real). Godt med noe varmt i kroppen. Plutselig kl. 18, som om noen har slått av en bryter, gir vinden seg. Helt stille. Vi kler på oss, og går ut. Det er kaldt, bekmørkt og et hav av stjerner. Etter en liten stund går vi inn igjen, og nå ligner teltet mer på en iglo. Frost på utsiden, og snø på innsiden - av innerteltet. Så nesten hver gang vi rører på oss, detter det snø ned på nesen. Vi må jo le litt av dette. Vi finner ut at det er best å ha på oss alle klærne i soveposen. Da holder vi oss deilige og varme, og vi slipper å måtte ta på oss kalde og fuktige klær dersom vi må ut å gjøre vårt fornødne. Så du kan jo se for deg min kjære i varmedress fra Rema oppi soveposen. En litt forvokst kosebamse. Litt av et syn ;-)

Vi sover litt til og fra, og kl. 23 bråvåkner begge to. Det er fortsatt stille. Vi ser på hverandre med et lite håp i øynene. "Stille før stormen", sier jeg og ler litt usikkert. Jeg oppdaterer meg på Yr, og nå har vinden gått fra å være 8-9 m/s til å være 11 de neste timene. Jeg må ut en tur, og oppdager at månen lyser opp hele landskapet. Det er bare så flott, at jeg går inn igjen, og foreslår at vi går en tur. Med ett blafrer det vilt i teltet. Nordavinden har satt inn for fullt. Det var den romantiske, herlige måneskinnsturen... Tanken jeg hadde om at vi kanskje ikke burde sette opp teltet midt i vindsonen, slår meg igjen. Jeg skal love deg at det blåste. Når man ligger slik langt unna folk, begynner selvsagt tankene å fly. 

Vi glir inn og ut av noe vi kan kalle søvn, mens vinden fortsetter for fullt ute. "Ja, dette var jo en god idé", sier Trond med et smil. "Og dette gjør vi frivillig", sier jeg. Jeg føler meg jo litt ansvarlig for dette, siden det er jeg som er værdamen. Men fjellet bryr seg ikke om Yr. Det har vi jo opplevd noen ganger nå. Da klokken er 06, begynner vinden å gi seg litt, og vi er lykkelige over at morgenen endelig er her. Vi ligger og snakker litt, før vi spiser frokost klokken syv. Så var det det da. Brødet vi hadde med oss, hadde jammen fryst. Vi brast ut i latter. Her ligger vi med snø på lue og sovepose, snø på steder vi ikke skal snakke om, og vindfast i teltet siden kl. 14 dagen før... Så selvsagt måtte brødet være fryst. Vi prøver å tine det litt ved å legge det ned i soveposen, og det fungerer litt. Brød er brød, fryst eller ikke. Vi spiser med full appetitt - iallefall nesten. Etter det, må vi varme oss litt igjen nede i soveposen, og etterhvert begynner vi å pakke sammen sakene våre. Det blir ikke veldig systematisk pakking, men vi får pakket alt i en rekordfart. Nå ser vi hvorfor vi gjør dette frivillig. Denne morgenen er noe av det vakreste vi har sett. Vi tar på oss skiene, lar sekkene ligge og går opp på toppen bak oss. Soloppgangen slår imot oss i farger av rødt, oransje og rosa. Og til den blå fargen på en skyfri himmel, blir det bare magisk. Dette fargespillet ser man bare når det er sånn kaldt som det er nå, og gårsdagen og natten er med ett glemt. 

Vi følger løypa videre fra der vi stoppet i går, og får den mest fantastiske tilbaketuren noensinne. Vinden er igjen med oss, men vi har den i ryggen så det gjør ingenting. Solen farger fjellmassivet i Rondane rosa. Kan bare si en ting - MAGISK!

UNDERSAK
Denne turen fikk oss til å tenke at vi faktisk må oppgradere vinterutstyret vårt endel. Tre lag på hendene er et must, så det må skaffes. Teltet vi bruker, er ikke noe typisk vintertelt, så å ta det med på en flere dagers tur hvor vi har flere forskjellige plasser, er ikke aktuelt. Varmeposer vi kan putte i skoene burde vi ha, og kanskje noen isoleringsposer til mat og diverse. Også må vi være flinkere til å smelte vann, så vi får nok å drikke. Ble lite av det denne gangen fordi det blåste så innmari. Mye å tenke på når man skal telte om vinteren. Men vi gir oss ikke, selvom denne turen ikke ble helt som vi håpet på. Sånn er det, og neste gang kan vi kanskje prøve å være litt mer forberedt. Sette teltet mer i le, og blåse i utsikten for eksempel ;-)