9. okt, 2016

Topp med topper

Varmegrader, minusgrader, stein, snø og is... Dette er oppskriften til en perfekt helg!

 

Jeg sitter på toget fra Oslo til Lillestrøm med kun en tanke i hodet... FJELLET! Min kjære skal hente meg på stasjonen, så kjører vi direkte til Rondane og Dørålseter. Den inngangen til fjellet er vår første gang, så vi gleder oss. Fire timer senere parkerer vi, og begir oss inn i hjertet av den vakre fjellheimen. Høsten er på vei bort, og vinteren lurer rundt hjørnet. Været er allikevel deilig, og temperaturen er god. Vi går rundt tre kvarter til teltplassen vi hadde på vår første tur sommeren 2013. Knallfin plass, like ved elven, og oppstigningen til morgendagens tur. Det er herlig å være tilbake i fjellheimen. Frisk luft og flott utsyn. Vi er bedre forberedt mot kulden denne gangen... tror vi. Det er litt rart det der... På vinterturer er kroppen forberedt på kulde fra første steg vi går på ski. På denne tiden går det fra varmegrader til minusgrader på en time, så kroppen får rett og slett litt sjokk. Fra åtte varmegrader da solen står på, til minus åtte i løpet av natten, blir natt til lørdag... ja, hva skal jeg si, KALD!!! Så igjen uteblir søvnen.

Alarmen ringer klokken seks. Det er ikke like enkelt å stå opp, men med tanke på hva vi skal i dag, spretter (les, i slow motion) vi opp, spiser frokost, kler på oss og går med godt mot opp i heimen. Skyene henger lavt over fjellene vi skal opp, men det er en nydelig morgen, hvor soloppgangen lyser opp turen vår. Tre timer tar det til foten av Midtrondens første topp. Det blir en bratt opptur. Mye klatring, luftig og sinnsykt kult. Klatringen på østveggen tror jeg ikke er den vanligste ruten opp til toppen, men den passer oss som hånd i hanske. Første topp er gjort (2042), så da er det bare å klatre ned igjen, for å klatre opp igjen på topp to. Dette er jo bare moro! Etter en halv time er vi på den høyeste toppen på turen, Midtronden (2060). Her er det så og si vindstille og solen skinner fra skyfri himmel. Vi kunne ikke hatt en mer perfekt dag. Utsikten er super. Vi ser alt østsiden av Jotunheimen kan by på, Gjendealpene, Besshøe, Surtningssue, Nautgardstind, Glittertind og Galdhøpiggen for å nevne noe. Etter en ivrig fotoseanse på toppen, begir vi oss mot det siste målet. Igjen blir det en bratt og lang oppstigning, og gleden er stor da vi endelig kommer opp på siste topp denne dagen, Digerronden (2016). En fantastisk følelse.

Så er det nedstigningen da. Det eneste vi ser fra toppen er en bratt bakke, full av løse stein, snø og is. Her må vi gå veldig forsiktig skal vi komme hele ned. Vi sniker oss nedover, min kjære litt kjappere enn meg. Han er litt Pinocchio, og detter ELEGANT rundt fire ganger. Men det går heldigvis bra. Tiden flyr fra oss, og kulden begynner å føles på nestetippen. Det er på tide å sette opp farten. Vi rekker tilbake til teltet før mørket siger på. Men teltet ser ikke særlig innbydene ut... Det ser rett og slett ut som en fryseboks. Brrrrrrrrr. Vi kler på oss alt vi har av klær, og krabber godt nedi hver vår sovepose. Resten av kvelden foregår fra liggende tilstand, koke vann, drikke varme herligheter, spise middag, kose oss med sjokolade. Herlig etter en lang dag i fjellet. Denne natten blir heldigvis ikke så kald, så vi holder varmen. Lykke!

Vi våkner rundt åtte, og da vi kikker ut, er heimen dekket av tåke. Greit vi tok turen vår i går, ja. Vi spiser frokost, pakker sammen og går til bilen. Nok en tur er unnagjort, og vi er igjen lykkelige over helgens tur.