12. sep, 2016

Jotunheimen i høstfarger

Årets jentetur skulle være telt i Jotunheimen. Samme dag vi skulle dra, ombestemte vi oss, og ordnet oss en hytte på Vaset gjennom jobben min i stedet. Da fikk vi en hel dag ekstra til å gå på tur, og litt ekstra kos :-) Så vi angret ikke på det.

Torsdag
Kl. 18.00 drar vi av gårde mot Vaset. Formen min har ikke vært helt på topp denne uken, så det var litt derfor vi bestemte oss for å være på hytte. Med litt stopp på butikken og påfylling av drivstoff er vi fremme på hytta rett over 22.00. Rundt lampen ved inngangsdøra, flakser det 10 talls med nattsvermere. Har ikke sett makan! Og vi fant ut senere, at det faktisk er nattsvermerår i år ;-) I morgen skal vi på hovedturen vår, og må tidlig opp, så det blir ikke så mye mer enn å ordne senger, pusse tenner og legge seg.

Fredag
Opp rett før 07.00, spise frokost, og kjører til Bessheim i Jotunheimen. Kjøreturen tar en og en halv time. Tåken henger tungt over heimen, og vi ser ikke mye på vei over Valdresflye. To flokker reinsdyr får vi med oss da. Vi nærmer oss, og ser nå Gjendesheim. Der er det fullt med telt, og jeg kommer på at det er jo Fjellfilmfestivalen denne helgen. Vi har ikke planer om å se film, vi skal gå til Besshøe (2258 m). Bilen parkeres, og vi tasser i vei. Tåken henger fortsatt litt, og noen faretruende skyer nærmer seg. Ja ja, litt regn går jo bra. Men litt opp i bakken, blir bare alt borte, og solen presser seg frem. Snakk om flaks. Vi nyter det deilige været og de vakre fargene. I stedet for å følge stien og få en sinnssyk oppstigning, tenkte vi at vi skulle komme oss tidligere opp, gå langsmed fjellet i stedet. Teorien virker super, praktisk fungerer det ikke. Vi blir gående i bratt terreng, med blanding av rullestein, store stein, og småstein det er lett å skli på. Vi er utslitte da vi kommer frem til foten av Besshøe. Vi vet at vi bør gå nedover igjen, for å gå oppover, men det ligger langt inne. Så vi bestemmer oss for å fortsette oppover, til en rygg vi ser over en snøskare. Vi utløser en del småras på veien opp, og kroppen jobber intenst for å ikke følge med i rasene. Motivasjonen er så langt nede som den kan bli, og vi blir enige om at vi går så langt vi orker, så snur vi.

Endelig klarer vi å komme inn på den stien vi egentlig skulle vært på fra starten av. Energien får plutselig en ny giv, og vi har fått opp håpet igjen. Vi ser at høydemeterne går mye fortere nå som vi ikke må klatre rundt på de store steinene. Yes, dette skal vi klare. Etter åtte timer, ankommer vi toppen med jubel og klemming. Ganske så slitne, men lykkelige :-) Utsikten er formidabel, og min venninne er helt over seg over hvor vakkert det er. Klokken er 17.04, og vi setter oss ned en liten stund, koser oss med kakao og sjokkis, og vet at vi må begynne å gå ned igjen snart. Kl. 17.34 begir vi oss nedover fra den storslåtte toppen. Da følger vi vardene nedover hele, og det går veldig lett. Nede ved elven fyller vi opp flaskene våre, og tar av en del klær. Nå skal vi bare ned en bratt bakke til, så er den lange turen langs Bessvatnet. Mørket siger på, og det er såpass lys at vi fortsatt klarer å gå uten hodelykter. Vi strekker det så langt vi bare klarer, men til slutt ser vi ikke forskjell på løse stein og fjell. Tempoet har også gått kraftig ned, så vi ikke skal vrikke noen bein. Rett før 21.30, må lyktene på, og fy så mørkt det blir rundt oss da. Vi ser kun det lille lyset rett foran oss. Jeg har alltid drømt om å prøve å gå i fjellet med hodelykt, så da fikk jeg gjort det også. Farten må stilles inn på hva vi klarer å se, så det går litt saktere nedover mot Bessheim.

Endelig er vi nede ved bilen, 12 timer og 45 minutter siden start. Puhhhhhh! Kroppen har fått gjennomgå. Nå gjenstår bare en og en halv times kjøring tilbake til hytta. Rett over kl. 00, låser vi oss inn, sammen med alle nattsvermerne ;-) Brus, en god dusj og senga er det vi orker nå. Supert tur!

Lørdag
Vi står opp rundt kl. 10.00, og kroppen kjennes bra. Den har kommet seg etter gårsdagen, så vi spiser frokost, slapper av litt, og finner ut at vi må jo ut å gå en tur. Været er ikke noe særlig, tåken henger over fjellene, og det småregner litt hele tiden. Vi kjører ned til Sekskanten, og går innover langs vannet derfra. Dette er en løype jeg mange ganger har gått på ski, men aldri gått til fots. Det er litt vått, og vi valgte nok feil sko, men det er deilig å kjenne den friske, deilige fjelluften igjen. Nesten 1,2 mil får vi unna denne dagen, og vi er godt fornøyd med det.

En kjapp tur innom butikken for kjøp av krem på boks (til meg), og hjem til hytta og spise lunsj og drikke kakao med MASSE krem ;-) Det blir lesing, spilling av yatzy og en ferdigpizza rett i ovnen til middag. Ganske digg å sløve sånn også. Herlig, avslappende dag!

Søndag
Vi står opp rundt kl. 10.00 i dag også. Regnet har hamret ned hele natten, så det er ganske deilig å se solen skinne inn gjennom vinduene. Etter frokosten, pakker vi vann og litt sjokkis i sekken, og tasser oppover på en sti ved hytta. Målet er Ålfjell (1137), som ligger rett bak. Deler av stien er oversvømt av vann, så det blir små utfordringer i løpet av turen. Solen skinner, og nede i dalen, er det vindstille. Så fort vi nærmer oss toppen, øker vinden, og det blir faktisk litt surt og kaldt. Men uansett utrolig herlig. Vi ser helt til Jotunheimen og Besshøe da vi kommer opp. Til vår store overraskelse, ligger et lite lag med snø på toppene der nå. Bra vi tok den turen på fredag.

Fantastisk herlig, tøff, avslappende og nydelig helgetur! Gleder meg allerede til neste års jentetur til fjells :-)