8. aug, 2016

Det er ingen skam å snu

Vi valgte å ta sjansen... Men måtte legge inn håndkleet denne gangen. 

Værmeldingen var sprikende. Regn, sol og vind om hverandre, hver dag skiftet det. Fra erfaringer vi har hatt før, så er det ofte været har blitt til det bedre, så vi ville prøve oss. Siste ferieuken med barna og fem dager i telt i herlige Rondane. 

Dag 1: Høvringen er startpunktet for turen. Fem sekker er pakket, og vi gleder oss vilt til å vise frem disse flotte fjellene til barna. Renate har vært inn til Peer Gynt hytta før og vært på Formokampen, så hun har sett litt av det før. Vi parkerer på Rondane Haukeliseter Fjellhotell, tar på oss fjellstøvlene og sekkene og tasser avgårde. Vi har bra med motvind, men det gjør ikke så mye. Men det er ikke lenge til trekkene på sekkene må på - og regntøyet! Det pisker oss i ansiktet der vi går og prøver å holde humøret oppe. Etter uker i vannrett stilling (barn/ungdom og ferie...hehe), hjelper det ikke akkurat at det bøtter ned etter bare en times tråkking. Tre og en halv time senere, kan vi sette opp teltene. Vi rekker det akkurat før regnet tar tak igjen. Vi er i ly, og stemningen stiger i takt med regndråpene. Nå er det Real Turmat som gjelder. Fem pakker ligger klare, Torsk i kremet karrisaus, Kylling i karrisaus, Pasta Bolognese x 2 og Lapskaus. Nammmmmmmmm... Resten av kvelden går til kort og yatzy. Regnet forsetter sitt intense spill, sammen med frisk bris. For min og Renates del ble det ikke så mange timer søvn denne natten.

Dag 2: Tåken henger tungt, vinden uler, og rundt halv ni begynner det jammen å regne igjen. Vi spiser frokost, jeg steker rundstykker så vi har til lunsj senere, og vi begynner å gjøre oss klare til neste etappe, til Rondvassbu. Regnet øker, og vi vet at det er meldt - med usikkerhet - regn hele dagen pluss i morgen og halve onsdag. Det ender med at vi tar et lite teltmøte, og bestemmer oss for å gå tilbake til bilen. Litt regn tåler vi, men fire av seks turdager er litt i overkant av hva vi vil utsette barna for. Noen tårer fra mor felles, for jeg hadde bare gledet meg sånn til både å vise, gå, klatre og nyte fjellet. Men sånn går det noen ganger, og det er ingen skam å snu. 

Alt pakkes i regnvær, teltene er klissvåte, som igjen gjør dem blytunge. Puuuuuhhh! Etter en time slutter det å regne, og solen titter litt frem. "Har vi gjort det riktige", tenker vi der vi går og nyter det som gjør at fjellturene blir så fine. Men solen er kun der vi er. Rundt oss truer tåke og mørke skyer. Vi får en tørr og fin tur tilbake til bilen, med en deilig lunsj halvveis. Vel tilbake ved bilen får vi akkurat skiftet til joggesko og satt oss inn, før det... Jepp, regner IGJEN!!! Vi sjekker værmeldingen igjen for moro skyld, og resultatet ser dere i bildet jeg har lagt ved. Sommerturen hadde blitt vintertur hadde vi fortsatt. Så vår seks dagers tur med fem overnattinger ble til to med en. Men vi fortviler ikke. Helgeturer med topptur er allerede planlgt med barna, så da har vi noe å se frem til.