2. mai, 2016

Vestlandet i mitt hjerte

DAG 1: Dagen var endelig her. Sekken kjentes så lett, selvom den veide 16 kilo, der jeg tasset nedover til toget. Klokken var litt over halv syv på morgenen da jeg veltet inn med stor sekk på ryggen, og en liten en på magen. Det er dette toget jeg pleier å ta når jeg skal på jobb, så jeg vet jo hvor fullt det er. Men det gikk fint, for jeg skulle jo bare til Lillestrøm. Der skulle jeg bytte, og flaks som jeg hadde, sto Lillehammer-toget og ventet, så jeg kunne bare løpe på. Vel fremme på Gardermoen, sjekket jeg inn, og fikk sendt avgårde den store sekken. Til min store overraskelse var det tjukt av folk på flyplassen. Og jeg skjønte fort at dette var charterturister. Det sto lange køer inn til sikkerhetskontrollen, med feststemte nordmenn som skulle sørover å slikke sol og drikke paraplydrinker. De er ikke så vanskelig å ta feil av ;-)

Vel igjennom kontrollen, var det bare å ta bena fatt. Jeg skulle til Gate 25, og jeg gikk og gikk og gikk. Helt i enden, skulle jeg visst gjennom enda en dør, og da kom jeg til en ny ventehall. Og da skjønte jeg at dette var ventehallen for de små flyene, disse flyene med slike propeller. Etter en liten stund, ble vi ropt opp, og jeg talte 11 passasjerer inkl. meg. God plass manror! Fruen måtte prøvesitte tre forskjellige seter, før hun var fornøyd, og selv da måtte jeg skifte litt i løpet av turen. For jeg måtte jo få med meg de vakre fjellene på begge sidene, så fort skyene forsvant. FANTASTISK! Jeg så Hardangervidda, Folgefonna, Rosendal og Uskedalen for å nevne noen.

På flyplassen hentet min kjære kusine, Solveig, meg. Og vi kjørte hjem til henne, spiste litt, og heiv oss ut på en liten gåtur i området. Da planla vi også langturen for morgendagen. På kvelden gikk jeg på en liten oppdagelsestur. Det ble mye rare veier med altfor tett skog, luftige og bratte svaberg, men jeg kom meg både igjennom og opp og ned, så det gikk fint.

DAG 2: Tidlig opp i dag, for å lage brøddeig til turen. Vi spiste en god frokost, pakket sekkene og dro avgårde. Vi hadde lagt opp en rute som vi trodde skulle bli enkel og fin. Fin ble turen så absolutt, men den var ikke så enkel. Det var ganske så bratt, mye myrer og endel snø. Men det gikk jo på et vis. Vi kom opp til vårt første mål, som var Tindaslottet (596 moh). Da hadde vi trasket i ca. 2 timer, så vi tok første lunsjpause der. Det morsomste med denne plassen, var utedoen. Luftigere do skal du lete lenge etter. Med utsikt over Foglefonna og Rosendal (blant annet), kunne jeg sittet der herfra og til evigheten. Utrolig kult!

Etter en nydelig lunsj med nystekt brød på primusen, tasset vi videre mot Mehammarsåta. Planen var at vi skulle gå på venstre side av Grønafjellet, men havnet på høyre siden og på vei mot Svartevatnet. Så da endte vi med å måtte gå over Grønafjellet, og videre for å komme inn på stien igjen. Gikk greit det, men litt unødvendig ned og opp ;-) Vel inne på stien igjen, steg det bra oppover. Plutselig ble stien borte, og vi sto rett nedenfor en ganske så bratt fjellvegg. Var bare å begynne å klatre da. Vi fant fort ut at dette nok ikke var den normale veien opp, men moro var det. Og ganske så luftig. Også kom vi veldig fort opp! På toppen blåste vi nesten bort, men for en utsikt. 360 grader rundt, med fjell og fjorder på den ene siden, og hav og øyer på den andre. Man skal virkelig ikke undervurdere disse vestlandske toppene, selv om de ikke rager mer enn 749 m.o.h. Utsikten er ubetalelig!

Vi fikk skrevet autografene våre i turbøkene, og så bar det videre. Hungeren meldte seg igjen, og vi lette etter et sted i le for vinden. Det fant vi, og hadde lunsj nr. 2, med like fantastisk utsikt som den første. Etter en stund begynte det å blåse opp enda mer, så vi måtte pakke sammen og gå. Ble litt kaldt å sitte stille. Vi sjekket kartet hvor vi skulle gå, og tasset avgårde. Nedover og nedover. Ja, da er vi kanskje ferdig med stigningene for denne gangen, tenkte vi. Men den gang nei... Vi skulle bare ned i en dal, for å finne ut av at vi skulle opp på en ny topp, for å komme ned igjen. Ja, ja. Med godt mot (og vrikket fot), gikk vi mot nye høyder. Vinden økte, og nå begynte det jammen å snø også. Sidelengs, store flak. Heldigvis varte det ikke så lenge. Men det virket som at stigningen aldri ville ta slutt. Topp på topp. Vi begynte å bli ganske så slitne nå. Endelig så vi et lys i tunnelen. Og da var det ikke vanskelig å komme med et stort gledeshyl! Et skritt av gangen nedover, det var herlig. Regnet hadde tatt over, og vi var glad for at det var slutten av turen. Litt nede i bakken, møtte vi på fire sherpaer som holdt på med å lage steintrapp opp. De bare smilte og hilste der vi kom røde i ansiktet og med vått, bustete hår. Vel nede, ble vi hentet av min kusines kjæreste, Tom. Han kjørte oss til bilen, og så kjørte vi hjem. Tom disket opp senere med deilig torskemiddag, og vi merket da at vi var ganske slitne etter 9 timer på tur. Jeg sov godt den natten...

DAG 3: Opp igjen, og klar for ny topptur. Denne gangen skulle vi bestige Bømlos høyeste topp, Siggjo. Den rager 474 m.o.h. I dag tok vi med Solveigs venninne, Else, på turen. Det var veldig koselig. Igjen var det en ganske så bratt oppstigning, og min vrikkede fot fra i går, gjorde litt vondt. Men turen opp gikk fint. Været var på vår side denne gangen også, og da vi kom opp var det et fantastisk utsyn, også her. Fjell, øyer og fjell. Vi fant et lunt sted i fjellveggen, og spiste en liten lunsj. Herlig! På vei nedover, begynte det å regne, så det var litt glatt på steinene. Men vi kom hele ned, og var meget godt fornøyd med denne turen også.

Det ble serranoskinkepizza til middag i dag, og jeg passet på å lage masse, så vi hadde til lunsj dagen etter ;-) Rundt kl. 19 dro vi til Tom, som skulle ta oss med på en båttur. Været var bra da vi startet, men vi ble forfulgt av tunge regnskyer. Det medførte til en vidunderlig, dobbel regnbue. Det begynte å blåse opp, og plutselig tok været oss igjen. Men det var ikke regn, det var hagl. Med vind, hagl, sol og regn på samme tid, lå båten og duppet rett innenfor havgapet. Det var en fantastisk opplevelse. Vi kjørte bort til et fyr, Slåtterøy fyr, veldig flott, snudde og kjørte innover igjen. Kjent som Tom er, tok han oss med til en øy som heter Hanøy. En vakker øy, med flott bebyggelse. De som har gjort i stand hus og alt på øya, har visst fått mange priser for å ha bevart bebyggelsen i henhold til naturen. Vi kom til og med i prat med eieren da vi skulle gå tilbake til båten. Herlig fyr.

Vi beveget oss oppover, og kom over flotte gressletter, beitemarker for sauen, med fantastiske steinmurer rundt. Vi kunne se at her var det lagt ned mange timers hardt arbeid. Vi endte tilslutt på toppen av øya, og fikk da med oss den mest fantastiske solnedgangen jeg har sett. Med havgapet rett i mot oss, var det rødt og oransje i et herlig samspill. Dette var en super avslutning på en super tur :-D Så tøffet vi blant mange små øyer, og flotte viker tilbake til utgangspunktet.

DAG 4: Avreisedagen. Jeg hadde ikke mye lyst til å forlate dette flotte stedet, men savnet etter mann og barn, begynte å gnage ;-) Etter frokost, gikk vi en liten tur rundt på Fitjar. Måtte jo avslutte denne vidunderlige langhelgen med litt trasking. Så fikk jeg innføring og opplæring innen Mary Kays deilige hudpleieserie, før vi spiste lunsj (serranoskinkepizza fra i går). Pakket og klar, kjørte Solveig meg til flyplassen, hvor det var hele 25 passasjerer denne dagen. Det ble litt action, for det var snakk om at en av passasjerene ikke kunne være med, p.g.a. at han var beruset eller ruset på et eller annet vis. Men han var rolig, og fikk etterhvert lov å komme ombord. Og turen gikk veldig bra! Etter en time landet vi på Gardermoen, og det tok meg bare 12 minutter og gå fra rullebanen, hente sekken på baggasjebåndet, til jeg satt på toget til Lillestrøm.

Takk igjen, kjære kusine, for den fantastiske opplevelsen du og dine har gitt meg på denne turen. Det er ikke siste gang jeg tar propellfly over fjellene :-D