29. feb, 2016

Fjellskirangling i Jotunheimen

Planen var at vi skulle komme ganske tidlig til Bessheim, så vi fikk god tid til å komme oss opp og sette opp teltet, og kanskje tasse oss en tur i området. Men det er ikke alltid ting går helt etter planen. Reiselederen (les meg) hadde gjort en dårlig sjekk av fjelloverganger. Raskeste vei opp dit er over Valdresflye, og etter noen raske tast på Google, fant jeg ut gjennom en side over Beitostølen at "Valdresflye er åpen". Klokken 11.20 var vi i Fagernes lykkelige for at det ikke var så lenge til vi var fremme. Gleden og spenningen sank fort da vi møtte på skiltet "Valdresflye stengt". Turistinformasjonen i Fargernes, bekreftet også dette. Det kom noen artige fraser fra min bedre halvdel, og mulig fra meg også, men da var det bare å sette seg i bilen, kjøre litt tilbake, krysse dalen over Dokka, og kjøre mot Lillehammer. En og en halv time tok det over dalen. Etter fire timer ekstra kjøring, parkerte vi på Bessheim, endel senere enn vi hadde tenkt. Da var det bare å spenne på seg skia, ta sekkene på ryggen og tasse oppover.

Etter et par timer fant vi en fin plass ved Bessvatnet. Trond skulle begynne å grave til en grop vi kunne ha teltet i, men på første taket knakk spaden. Han brummet litt, mens han gravde til gropen med bare skuffa. Vi fikk satt opp teltet, og hevet alt, og oss, inn. Alt tar lenger tid med telt på vinteren. Det er mer styr å spise og koke, og det er ikke enkelt å ikke få noe snø inn i teltet. Så etter mye om og men, kunne vi spise middag rundt kvart på åtte. Det var nam! Natten var nydelig og stjerneklar, men det blåste så surt, at vi holdt oss inne i teltet og i soveposene. Klokken ett på natten, begynte det å blåse opp enda mer, så det ble ikke så mye søvn den natten.

Morgenen etter våknet vi opp med snø i taket, og snø på soveposen. Men til vår store begeistring hadde vi ikke frøset et sekund gjennom natten. Så Exped-underlagene vi hadde kjøpt, var helt supre. Og selvsagt soveposene. Denne dagen skulle vi gå på ski opp til Besshøe, men det ble med tanken. Vi startet altfor sent, og faktisk tror jeg ikke jeg hadde klart det. Det skjedde noe med meg på denne turen. Det går helt fint å gå oppover på fjellskiene. Problemet kommer når jeg skal ned igjen. Om det er fordi jeg ikke kjenner skiene godt nok eller om det bare er fordi jeg har blitt eldre, vet jeg ikke. Vi kom oss opp på en topp som heter Bukkehøe (1787 m.o.h.). Og det var jo en helt fantastisk utsikt derfra. Så kom vi til da vi skulle ned... Det stoppet helt opp inne i meg, så jeg tok rett og slett av meg skiene, og tasset ned ;-) Fungerte fint det og!

Vi skulle egentlig sove to netter i teltet, for det var meldt så deilig vær, med lite vind. Da vi satt på Bukkehøe hadde jeg litt dekning, så da sjekket jeg igjen for sikkerhets skyld hvordan været skulle bli. Og det hadde forandret seg til sterk vind i løpet av natt til mandag. Siden dette var første gang i telt på vinteren, ble vi enige om å pakke sammen, gå ned til bilen, og kjøre hjem. Det blir jo ikke siste turen! Igjen ble det en prøvelse nedover til Bessheim på ski. Da hadde vi også sekker på 15 kilo hver. Jeg prøvde å sikksakke nedover, men med skare og løs snø om hverandre var det jammen ikke lett. Hele meg med sekk og alt gikk på tryne i bratthenget... Da tok jeg av meg skiene, og sklei på rompa nedover et godt stykke. Det var utrolig moro ;-) Men så skjerpet jeg meg, tok på meg skiene og klarte å komme meg ned, hel.

Så... hva har jeg lært og erfart med denne turen? Sjekke skikkelig når det kommer til fjelloverganger, at toppturer på ski nok ikke er noe for meg, og at ting tar myyyyyyyye lenger tid når man telter på vinteren. Og at dette ikke blir siste tur i telt på vinterstid.

Forresten. Termodressen fungerte helt fint på denne turen. Men hadde det vært kaldere og mye vind, så hadde den nok ikke holdt. Merket at vinden gikk litt igjennom.