26. okt, 2015

Forhistorisk tur

Juli 2014:
Dag 1: Dovre denne gangen. Vi hadde ikke lyst til å kjøre E6 hele veien, så vi svingte av ved Ringebu, og kjørte over Venabufjellet, og fortsatte på Rondanevegen. Et fantastisk flott sted, hvor vi stoppet på Sohlbergs plass. Utsikten herfra og til fjellene i Rondane, er formidabel. Ved Hjerkinn svingte vi inn på E6 igjen retning Trondheim, og parkerte langs E6 rett før vi kom til Kongsvoll. Vi merket oss at det var veldig annerledes å gå her i forhold til Rondane. Det var flatere, og dalene eviglange. Vi snakket om at det hadde vært kult å få se moskus på turen, og etter en time møtte vi på en gjeng, med kalv, som sto rett ved stien. Så kult. Vi måtte klatre opp en snødekt ås for å gå rundt dyrene, men så innmari moro å se dem.

Da vi rundet Kolla og kom inn i Stroplsjødalen, begynte det å blåse opp. Sterk kuling i kastene, så ca. to timer fra Reinheim, fant vi en super teltplass som vi bare måtte benytte oss av. Få opp teltet før det ble værre. Det ble en vindfull natt, uten mye søvn, men teltet sto bra.

Dag 2: Dagen begynte i tåke, regn og vind. Da vi kom til Reinheim, tok vi lunsjen inne i varmen. Det var koselig. Hytteverten tok oss godt imot. Planen i dag, var å komme oss over til neste dal, Åmotsdalen. På vei over passet, holdt vi nesten på å blåse bort. Vi hadde 20 kilo på ryggen, og kunne lene oss mot vinden uten å dette. Ganske artig. På den andre siden fant vi litt le bak noen store steiner og tok en aldri så liten pause.

Snart var vi ved Åmotshytta, og vi prøvde å finne en teltplass i området. Vinden blåste fortsatt kuling, så vi bestemte oss for å ta natten inne på hytta. Det er vi glade for at vi gjorde. Dagen etter snakket vi med en kameratgjeng på fire som hadde trosset vinden, og ligget i telt. Stengene hadde knekket, og den ene siden av teltet hadde revnet.

På hytta var det seks andre, hvor fire av dem var kamerater som hadde en guttetur dit og videre innover dalen hvert år. De sa at det var vanlig med slik vind i dette området. Noe vi kunne se på hytta. Den var festet med stålvaiere på alle hjørnene, og døra var av stål. Tålte det meste denne hytta, ja. Det hadde også regnet mesteparten av dagen, så det var godt å sitte trygt inne å se på været som herjet ute.

Dag 3: Vinden hadde gitt seg endel, så vi pakket sammen og gikk videre innover Åmotsdalen. Vi måtte over endel vann før vi kom inn på tørr sti. Jeg hadde fortsatt ikke skjønt at støvlene mine var vanntette, så jeg trippet voldsomt for ikke å få vann på dem. Fryktelig slitsomt. Da vi kom til enda et sted hvor vi måtte over endel vann, stoppet vi og fant en superfin teltplass ved et vann, halvannen times gange fra Åmotsdalshytta. Der ville vi bo for natten. Mirakuløst ga vinden seg helt, og vi fikk en vindstille deilig kveld. Trond fisket, og fikk tre flotte ørret, som vi stekte til middag.

Dag 4: Vi gikk tilbake til Stroplsjødalen i dag. Igjen møtte vi på en gjeng moskus ... på stien ... hvor vi måtte gå en stor omvei for å omgå dem. Vi gikk forbi Reinheim, og fant en knall teltplass ved elven. I morgen hadde vi planlagt tur til Dovres høyeste, og høyeste fjell utenfor Jotunheimen, Snøhetta 2286 m.o.h. Det gledet vi oss til. Våres andre 2000-topp.

Dag 5: Vi sto tidlig opp for å ha hele dagen til tur. 945 høydemeter skulle forseres. Og igjen begynte jeg å slite med pusten på rundt 1500 m.o.h. I tillegg ble jeg svimmel. Ikke noe god følelse. Det var litt blandet vær denne dagen, men vi slapp unna regnet. Tåken derimot, kom og gikk som den ville. Da vi tok de siste skrittene mot toppen hadde vi så lite syn at vi nesten ikke så tårnet. Vi fant et fint sted å sitte, og lagde oss lunsj. Stekt brød på primusen, med deilig pålegg. Kaffe og kakao smakte også godt. Plutselig begynte folk å bevege veldig på seg, og vi hørte oing og wowing. Ikke så rart, for tåka hadde lettet litt, så vi fikk sett utsikten, og hvordan det var her oppe. Det var virkelig vakkert. Vi ble her oppe en god stund, før vi tasset ned til teltet igjen.

Da vi kom ned, viste gradene 29, det var vindstille, og vi satt ute i bare undertøyet til langt på natt... Herlig!

Dag 6: Returdagen. Det var ikke en sky å se. Og varmen slo imot oss da vi gikk ut av teltet. En deilig avslutning etter mye regn og vind. Igjen møtte vi på de flotte forhistoriske dyrene ... på stien. Og igjen måtte vi gå omvei rundt dem. Hele turen tilbake hadde vi utsikt til Snøhetta. Den hadde vi ikke sett en eneste gang på denne turen, så det var litt moro. Vi brukte god tid, og koste oss i lyngen titt og ofte.

Da vi var tilbake ved bilen, kom det et eldre par bort til oss. De hadde begitt seg på en lengre tur enn det de hadde forestilt seg, og var litt slitne. Bilen dere sto ved busstasjonen på Hjerkinn og de lurte på om de kunne sitte på med oss dit. Selvfølgelig kunne de det. Det eneste var at vi hadde tatt ut setene i baksetet, så det var ikke så behagelig å sitte, men det brydde de seg ikke om. Vi sa hadet til paret, og kjørte tilbake veien vi kom, Rondanevegen. Vi hadde lyst til å få oss en deilig ørretmiddag før vi dro hjem, og var innom tre steder før vi endelig fikk napp på Rondane gjestegård. Et fantastisk flott sted som ligger ved foten av Venabygdsfjellet. Et tysk par som driver det, og de kunne tilby nyfanget røye med herlig tilbehør. Vi kunne sitte ute, og for et måltid. Kan virkelig anbefale dette stedet til alle som setter pris på god og tradisjonell mat med en liten vri.