24. okt, 2015

Helgetur til Hardangervidda

August 2013:
Dag 1: Da var det eldstejenta, Renate, som skulle på sin første helgtur sammen med oss. Det var meldt flott vær denne augusthelgen, og vi peilet ut en runde helt sør på Hardangervidda. Vi kjørte til Rjukan, og mot Rjukan Fjellstue. Der betalte vi bom, slik at vi kom lengst mulig opp før vi skulle gå. Veien snodde seg oppover, med hytter her og der langs veien og oppover i åsen. Vi parkerte på en liten P-plass ikke så langt fra Ormfitnuten i Hjerdalen, tok ut sekker, kledde på oss turtøy og støvler. Vi gledet oss veldig til å vise hvorfor vi var blitt så glad i dette.

Stien begynte i skog, og vi beveget oss bratt oppover åssiden. Vi spiste høydemeter, og etter en time var vi plutselig på vidda. Så herlig. Solen og Renate skinte om kapp. Det var kos å se at hun likte seg så godt. Skravla gikk om alt og ingenting, og hver minste lille frosk skulle undersøkes.

Målet vårt for kvelden var Fagerhaugtjønn, ca. 6 kilometer fra bilen. Klokken var allerede halv fem på ettermiddagen da vi startet. Sulten begynte å ta litt overhånd for vår unge turjente. ”Er vi ikke snart fremme?”, spurte hun. Vi kunne nesten høre romlingen i magen. Og etter tre timer kunne vi sette fra oss sekkene og ordne til campen. Middagen, bestående av Real Turmat, ble lagd mens vi satt opp teltet. Jeg har aldri sett en være så ivrig med å hjelpe til som Renate var nå. Hun var virkelig sulten, stakkar. Endelig kunne hun sette tenna i pasta provence. Og som hun spiste.

Litt senere prøvde Trond seg på litt fisking, mens Renate og jeg spilte Yatzy. Kvelden kom fort, og vi la oss for å være ordentlig utvilt til å gå videre i morgen.

Dag 2: Frokosten spiste vi ute ved vannet. Det var en frisk og deilig morgen. Vi hadde ordnet en fin rundtur, hvor vi ville ende på den andre siden av det vannet vi satt ved. Det ville bli en tur på omtrent 12 kilometer i dag. Akkurat passe for en førstegangs fjellgåer. Renate skulle være kartleser, og hun klarte seg greit. Rota oss bort et par ganger, men det var ikke hennes feil, sånn nesten i alle fall. Stien forsvant innimellom, og det var da vi skjønte at den stien vi hadde valgt ikke var så god. Men vi kom oss inn på riktig sti etterhvert ved hjelp av gode referansepunkter på kartet. Etter et par høyresvinger kom vi inn på merket sti. Så tok vi til høyre igjen inn Trågåstolkdalen, opp til høyre for Kvannegrønut og videre til Fagerhaugtjønn. To lange lunsjpauser hadde vi på turen, og mange småpauser.

Ut på ettermiddagen fant vi en knallfin teltplass bak en liten høyde. Solen var fortsatt med oss. Det ble Real til middag i dag også, og etter vi hadde spist, gikk Trond for å fiske, og Renate og gikk en liten tur i området. Vi vasset barføtt over en liten elv, og kom oss opp på en liten høyde. Her hadde vi god utsikt alle veier. Gaustatoppen var med oss hele dagen, og det var moro å se den fra denne kanten også. Den så ut som en tind, og hadde jeg ikke visst at det var den toppen hadde jeg aldri kjent den igjen herfra.

Dag 3: Vi våknet tidlig i dag. Kvart over seks var vi ute av teltet. Igjen var det det skyfri himmel. Trond hadde gått for å fiske, så vi jentene gikk en liten tur. Tilbake ved teltet, kom gubben tilbake med seks små ørret. Frokosten var servert. I alle fall til oss voksne. Lille frøkna var ikke like begeistret, så hun spiste havregrøt. Så var det bare å pakke sammen heimen vår igjen, og tusle ned til bilen. Renate var strålende fornøyd med turen. Ved tregrensa kokte vi vann til et par Real Turmat og spiste det til lunsj. Vi brukte ca. tre timer ned. 25 kilometer ble hele turen på. På vei hjem sovnet veslejenta, utslitt men lykkelig. Skulle ikke bli siste tur dette.